Redigerer Paleolitikum (avsnitt)

=== Menneskelig evolusjon i paleolitikum ===
[[Fil:Human evolution chart-en.svg|thumb|left|230px|Et nåværende syn på tidsmessig og geografisk spredning av menneskelignende befolkninger og arter. Andre fortolkninger kan atskille seg hovedsakelig i taksonomi (klassifikasjon) og geografisk spredning av menneskearter.]]
Den evolusjonære historien til menneskeheten er sporet tilbake av paleoantropologer til mellom 5-7 millioner eller 8-10 millioner siden, altså før den paleolitiske perioden da vår nærmeste hominidiske forfedre avvek fra felles opphav til mennesker, [[sjimpanse]]r, og [[bonobo]]er.<ref>Henholdsvis Dawkins, Richard (2004): [http://books.google.com/books?id=Tub-X6wydKgC&printsec=frontcover&dq=The+Ancestor%27s+Tale&sig=agehYMXB31si51TbVS7mt2S8g5s ''The Ancestor's Tale, A Pilgrimage to the Dawn of Life'']. Boston: Garden City Publishing Co., Inc., side 673. Og J. A. J. Gowlet (September 2003): [http://pcwww.liv.ac.uk/~gowlett/GowlettCJNE_13_03_02.pdf «What actually was the stone age diet?»]. Journal of environmental medicine 13: 143–147. doi:10.1080/13590840310001619338.</ref> Disse nærmenneskene, eller tidlige før-paleolitiske hominider (som ''[[Ardipithecus]]'' og ''[[Australopithecus]]''), begynte å utvikle oppreist gange og gav opphav til de tidligste medlemer av menneskeslekten, ''Homo habilis'', en gang rundt 2.6 millioner år siden. Også ''Homo habilis'' hadde beholdt en del tilpasninger til klatring samt tobeint gange. Et liv på bakken dukket ikke opp før ''Homo erectus''/''Homo ergaster''.  

Tallrike forklaringer har blitt foreslått av antropologer og biologer for å forklare hvorfor oppreist gange evolverte hos mennesker. Sjimpanser som lever i typisk åpent lende vil bevege seg tidvis bipedalt for å få oversikt. Dette gjaldt sannsynligvis våre næreste forfedre.<ref>{{Kilde www|forfatter=Grey, R.|tittel=The real reason why we walk on two legs and not four.|url=http://www.bbc.com/earth/story/20161209-the-real-reasons-why-we-walk-on-two-legs-and-not-four|utgiver=[[BBC]]|dato=2016|besøksdato=2021-05-07}}</ref> Andre forklaringer, slik som provianteringsmodellen, hevder tobeint gange var en tilpasning til et monogamt samfunn. Hypotesen om at holdning og amming førte til at denne måten å bevege seg på, bidro til bedre inntak av føde. Videre, den termoregulerende modell, som hevder at menneskelig bipedalisme oppsto for å redusere oppheting av kroppen.<ref>James Steele & Stephen Shennan (1996): ''The Archaeology of Human Ancestry: Power, Sex and Tradition''. United kingdom: Routledge.; [http://books.google.com/books?id=ktpWM7Tl1EcC&pg=RA1-PA137&dq=thermoregulatory+model+of+bipedalism&sig=obofKY3PsF91bZaHTa_V6Oo_Pqc side 137]</ref>

Det tidligste medlem av menneskeslekten, ''Homo habilis'', oppsto for rundt 2,6 millioner år siden, og markerer begynnelsen av den paleolittiske perioden og dannelsen av de [[Oldowan|oldowanske]] steinredskaper. De fleste eksperter antar at Homo habilis’ intelligens og sosial organisasjon var mer sofistikert enn tilsvarende hos Australopithecus eller sjimpanser. Tidlig i epoken pleistocen, for 1.5 til 1 millioner år siden, var det noen befolkningsgrupper av Homo habilis i Afrika, Asia og Europa som utvikler større hjerner og lagde mer forseggjorte steinredskaper. Disse ulikheter og andre var tilstrekkelige for antropologene å konkludere at de hadde gitt opphavet til en ny art, ''[[Homo erectus]]''. Selv om ''Homo habilis'' sameksisterte med andre menneskelignende primater med høyreist gange, som ''[[Paranthropus boisei]]'', hvor noen av disse var framgangsrike i mange millioner år, ble Homo habilis mest framgangsrike, muligens på grunn av dets oppdagelse av redskaper og en mindre spesialisert og begrenset tilgang på mat. Av den grunn ble derfor Homo habilis forgjengerne til en hel rekke nye arter hvor Paranthropus boisei og dets robuste slektninger forsvant fra arkeologenes nedtegnelser av fossiler.