Redigerer Otto von Bismarck (avsnitt)

== Ministerpresident i Preussen ==
[[Fil:Otto von Bismarck by N.Repik.jpg|thumb|upright|Portrett av Otto von Bismarck. N.Repik|alt=]]
=== «Eisen und Blut» («jern og blod») ===
I 1862 ble han av [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] utnevnt til midlertidig [[ministerpresident]] i Preussen, i påvente av en løsning av striden om hærreformen mellom konge og parlament. Tvisten var av forfatningsrettslig karakter, og dreide seg om maktfordelingen mellom monark og parlament.<ref name=":0" />

I september 1862 forsøkte Bismarck å bevege parlamentet til et utenrikspolitisk samarbeid. Bismarck uttalte blant annet at de store spørsmål aldri var blitt avgjort gjennom majoritetsbeslutninger. Dette var en feilslutning som var trukket av politikerne i 1848 og 1849, mente han. Dette var perioden da [[Frankfurtparlamentet]] var i virksomhet. Tvert i mot ble slike beslutninger hevdet Bismarck, alltid gjennomført ved «jern og blod» («Eisen und Blut»). Uttalelsen bidro til at mistroen mot ham vokste blant parlamentets medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/otto-bismarck|tittel=Otto von Bismarck 1815–1898|besøksdato=2019-03-08|forfattere=Dorlis Blume|dato=2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Nicht durch Reden und Majoritätsbeschlüsse werden die großen Fragen der Zeit entschiedenen - das ist der große Fehler von 1848 und 1849 gewesen - sondern durch Eisen und Blut}}</ref>

Den 8. oktober 1862 ble Otto von Bismarck varig utnevnt som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.<ref name=":0" />

I 1863 inngikk Bismarck den såkalte Alvensleben-konvensjonen med Russland. Konvensjonen som var oppkalt etter den prøyssiske sjefsforhandler [[Gustav von Alvensleben]], sikret prøyssisk nøytralitet i Russlands bekjempelse av [[Januaroppstanden|oppstanden i Polen dette året]]. For Preussen betydde avtalen at Russland viste tilbakeholdenhet overfor Preussens handlinger i årene som fulgte.<ref name=":0" />

Bismarck forhandlet deretter i mai 1863 hemmelig med lederen av [[Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein]] [[Ferdinand Lassalle]], om et mulig samarbeid med arbeiderbevegelsen, mot den liberale opposisjon i parlamentet, [[Preußisches Abgeordnetenhaus]].<ref name=":0" />

=== Andre slesvigske krig 1864 ===
[[Tysklands samling|Samlingen av Tyskland]] som til slutt førte til [[Det tyske keiserrike|Det tyske keiserriket]], knyttes gjerne opp mot de såkalte «samlingskrigene» (tysk: ''Einigungskriege''). Det dreide seg om krigene mot [[Andre slesvigske krig|Danmark 1864]], [[Den østerriksk-prøyssiske krig|Østerrike 1866]] og [[Den fransk-tyske krig|Frankrike 1870/71]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/otto-bismarck|tittel=Otto von Bismarck 1815–1898|besøksdato=2019-03-10|forfattere=Dorlis Blume|dato=14. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Vorrangige Ziele Bismarcks bleiben die Erringung und der Ausbau einer preußischen Vormachtstellung in Deutschland und Europa. Die im Nachhinein "Einigungskriege" genannten Kriege gegen Dänemark 1864, Österreich 1866 und Frankreich 1870/71 sind in diesem Sinne das Mittel, einen kleindeutschen bzw. großpreußischen Nationalstaat ohne Österreich zu verwirklichen.}}</ref>

Hertugdømmene Slesvig og Holstein sto i [[personalunion]] med Danmark. Både Slesvig og særlig Holstein hadde en betydelig tyskspråklig befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/schleswigholstein|tittel=Die Schleswig-Holstein-Frage von 1864|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Arnulf Scriba|dato=6. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref> Det var Bismarcks ambisjon å innlemme Slesvig og Holstein i Preussen. Da danskene vedtok [[novemberforfatningen]] i 1863, provoserte dette Berlin og Wien sterkt. Den [[andre slesvigske krig]] ble innledet 1. februar 1864 ved at tyskerne krysset elven [[Eider]].<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/krieg|tittel=Der Deutsch-Dänische Krieg 1864|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Arnulf Scriba|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=}}</ref>

I august 1864 vedtok Preussen og Østerrike i Gastein en oppdeling av Slesvig-Holstein.<ref name=":02" />

Otto von Bismark ble i september 1865 utnevnt som tysk greve.<ref name=":0" />

=== Den tyske krig 1866 ===
Uløste konflikter mellom Preussen og Østerrike og Bismarcks ambisjoner om prøyssisk lederskap i det tyske området, pekte videre mot [[den tyske krig]] i 1866. Bismarck ønsket en [[Den lilletyske løsning|lille-tysk]] henholdsvis en stor-prøyssisk løsning. I [[slaget ved Königgrätz]] 3. juli 1866, annekterte Bismarck [[Hannover (stat)|Hannover]], [[Hessen-Kassel]], [[Hertugdømmet Nassau]] og [[Frankfurt am Main]]. [[Det nordtyske forbund]] var etablert, i første omgang som et militærforbund.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/norddeutschebund|tittel=Der Norddeutsche Bund|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Johannes Leicht|dato=2010|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref> Østerrike var presset ut av Tyskland.<ref name=":0" />
Den 12. februar 1867 ble det i de 22 medlemsstatene av militærforbundet avholdt like, alminnelige og direkte valg for den nordtyske, konstituerende riksdagen. Den 16. april 1867 ble konstitusjonen vedtatt med 230 mot 53 stemmer.<ref name=":1" />

=== Den fransk-tyske krig 1870/71 ===
[[Fil:Reichsgründung1871-AW.jpg|thumb|Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.|alt=]]

[[Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen]] ga 2. juli 1870 avkall på tilbudet om å bli konge over Spania. Dette var i samsvar med Frankrikes ønsker, da de anså en slik spansk-tysk allianse som en trussel mot sitt hegemoni. Frankrike gikk ett skritt videre, og ville tilføye Preussen et diplomatisk nederlag. Franskmennene krevde at [[Hohenzollern|hohenzollerne]] også for all fremtid skulle gi avkall på den spanske tronen. Dette avslo den tyske kongen [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] overfor den franske ambassadøren. Bismarck omformulerte og skjerpet den tyske kongens svar i den såkalte [[Emsdepesjen|Emsdepeschen]], og sendte den til pressen. Frankrike tok svaret som en provokasjon, og besvarte det 19. juli 1870 med en krigserklæring. [[Den fransk-tyske krig]] var dermed igang.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022605011|tittel=Realpolitikkens tidsalder 1850–1870|forfatter=Myhrvold, Jul|forlag=Tanum-Nordli|isbn=8251803160|utgivelsessted=Oslo|side=48|utgivelsesår=1975}}</ref> 

De sørtyske statene sluttet seg straks til Det nordtyske forbund. De tyske troppene gikk over Rhinen før franskmennene var ferdig mobilisert. Etter en og en halv måned led Frankrike det endelige nederlag etter [[Slaget ved Sedan|slaget ved Sedan]], der keiser [[Napoleon III av Frankrike]] ble tatt til fange.<ref name=":2" />

=== Attentatet i 1866 ===
[[Ferdinand Cohen-Blind]], var stesønn til en av de revolusjonære fra 1848. Den 7. mai 1866 rettet han en pistol mot Bismarck som en protest mot Bismarcks antiliberale politikk. Ingen av de tre første skuddene som ble avfyrt, medførte skade. Da Bismarck selv gikk løs på attentatmannen, ble det avfyrt ytterligere to skudd, men disse prellet av på Bismarcks ribben. At det gikk bra for Bismarck, tok han selv som et godt omen for sin politikk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www1.wdr.de/stichtag/stichtag2196.html|tittel=07. Mai 1866: Attentat auf Otto von Bismarck|besøksdato=2019-03-18|dato=2006-05-07|språk=de|verk=www1.wdr.de}}</ref>