Redigerer Otto Ruge (avsnitt)

=== Krigsfangenskap 1940–1945 ===
Etter at [[Kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulasjonsavtalen]] var undertegnet, ble Ruge tatt til fange i [[Målselv]] før han ble transportert til [[Grini fangeleir|Grini]] der han satt som [[krigsfange]] i direktørboligen. Dette var før Grini ble fangeleir, så Ruge var eneste fange. Den mest umiddelbare grunnen til fangenskapet var at Ruge nektet å gi sitt æresord om ikke å gripe til våpen mot [[Tyskland]] igjen. Han hadde på forhånd avslått å bli med [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygaardsvold]] til [[Storbritannia]]. Dette fordi han gjennom sitt fangenskap ønsket å representere de av hans underordnede som dro over til [[Storbritannia]]. I tillegg ønsket Ruge å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han la vekt på at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland bestod.

Mens Ruge satt på Grini skrev han sine erindringer fra felttoget i Norge.{{Sfn|Kruistiansen|s=159}} Mens [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, ønsket tyskerne å ha Ruge i Norge for at han om mulig kunne spille en rolle i styringen av Norge under et riksråd. Da riksrådsforhandlingene brøt sammen og [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]] var utnevnt 25. september 1940, bestemte Adolf Hitler personlig at Ruge skulle overflyttes til Tyskland.{{Sfn|Kristiansen|s=154–159}} Den 15. oktober 1940 ble han transportert med fly til [[Dresden]], der han ble satt i fangenskap på [[Königstein festning]].{{Sfn|Kristiansen|s=180}} I 1943 ble han flyttet til et [[Sonderlager]] i [[Toruń|Thorn]] (polsk Toruń) i [[Polen]]. Derifra kom han sommeren 1944 til [[Oflag XXI-C]] i [[Ostrzeszów]] i [[Polen]] der de andre norske offiserene som var krigsfanger satt.<ref name="KF" /> Mot slutten av krigen ble han overført til [[Schildberg]] og deretter til [[Luckenwalde]] ([[Stalag]] III A).<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register | isbn = 8200223728 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032600011 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = I tysk krigsfangenskap: norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031720017 | side = }}</ref> Da [[sovjet]]iske styrker inntok [[Luckenwalde]], ble Ruge sendt til [[Moskva]] og kom hjem 3. juni.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Anker, Peter (1903-1977) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Frihetens gisler: fra hjelpearbeidet for de norske fangene 1940-1945 | isbn = 8205003254 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108205 | side = }}</ref> I [[Moskva]] klarte han å hindre at de gjenværende norske offiserene i [[sovjet]]isk sone ble sendt til Norge via [[Sovjetunionen]] og [[Murmansk]]. I stedet ble de værende i [[Luckenwalde]] i [[den sovjetiske okkupasjonssonen]]. Ruge overbeviste [[Johan Bernhard Hjort]] om å bli værende i [[Groß Kreutz]] så lenge som mulig fordi Ruge mente det var svært nyttig å ha nordmenn i nærheten av [[Berlin]] når det tyske sammenbruddet kom.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian (1921-2006) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945 | isbn = 8203223044 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303029 | side = }}</ref> Bakgrunnen for at omkring 800 gjenværende norske offiserer skulle sendes til [[Murmansk]], var en [[Jaltakonferansen|avtale fra Jalta]]konferansen om at de norske soldatene skulle settes inn i kamp ved [[Kirkenes]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Klungnes, Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = Hverdagskrigen i Rauma | isbn = 8299348803 | utgivelsessted = [Åndalsnes] | forlag = Rauma kulturstyre | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800028 | side = }}</ref>