Redigerer Otto Robsahm (avsnitt)

=== Rettssak og dom ===

{{Sitat|Alltid den store mann, kavaler og herre til fingerspissene med en enorm selvtillit og sikkerhet. Men hans omgang med penger var abnorm. Han var en typisk bohem. En lett og overfladisk person. En mann uten ondskap, men som aldri overveiet sine handlinger.|Uttalelse av barndomsvennen Rolf Tjersland (selv et sentralt medlem i motstandsgruppen [[2A]]) om Robsahm, under rettssaken etter krigen.<ref name=":0">Pryser 2010, s. 22–23</ref>}}

Britene fant omfattende materiale om Robsahms virksomhet i tyske arkiver etter krigen, det svenske sikkerhetspolitiet Säpo var også behjelpelig med informasjon. Otto Robsahm ble fremstilt for [[varetektsfengsling]] i [[forhørsrett]]en i Oslo i juli 1945, i forhørsretten nektet Robsahm for å ha gjort noe ulovlig, han oppgav å ha arbeidet for SIS, og hevdet at arbeidet for Abwehr kun hadde skjedd fra 1941 og etter tysk press. Robsahm ble ikke trodd og satt varetektsfengslet inntil saken kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i mars 1949.<ref>Pryser 2010, s. 17–18</ref><ref name=":4">Pryser 2010, s. 49–56</ref> Robsahms hustru Margrete visste ikke noe om hans arbeide for tyskerne, etter han ble arrestert i 1945 tok hun ut skilsmisse og flyttet med barna til Lillesand for å unnslippe skammen.<ref name=":4" /><ref>Pryser 2010, s. 12</ref>

Saken mot Robsahm i Eidsivating lagmannsrett gikk for lukkede dører, og pressen kunne verken referere innholdet eller domspremissene. Grunnen til hemmeligholdet var hensyn til svenske og britiske myndigheter, materialet de stilte til rådighet for det norske rettsvesenet var knyttet til spionasje. Tiltalen i saken ble tatt ut i henhold til den såkalte [[Landssvikanordningen]]. Tiltalen mot Robsahm var på ialt åtte punkter. Etterforskningen fant ut at han ialt hadde gjort rundt 30 reiser til Sverige. Det ble også reist krav om inndragning, avgrenset oppad til 150 tusen kroner (i dagens verdi (2010) kan beløpet minst multipliseres med 20). Den 26. mars 1949 ble Robsahm i Eidsivating lagmannsrett dømt til 20 års tvangsarbeid, og tap av stemmerett i 10 år. Statsadvokaten anket saken til Norges Høyesterett, der ble Robsahm 14. april 1950 dømt til livsvarig tvangsarbeid. Selv om saken gikk for lukkede dører ble den omtalt i norsk presse, blant annet i avisen ''[[Dagbladet]]'', den ble også nevnt i ''Stortingsmelding nr. 64'' fra 1950. Historikeren [[Tore Pryser]] mener at Robsahm uten tvil var Abwehrs viktigste agent i Norge under andre verdenskrig.<ref name=":4" /><ref>Pryser 2010, s. 15</ref>

Etter dommen i Norges Høyesterett gikk Robsahm fra varetektsfengsling, til å begynne å sone straffen, i seks år var han innesperret i fengsel og arbeidsleire. 14. desember 1956 ble han løslatt på prøve fra [[Berg fengsel|Berg arbeidsskole]], Robsahm var en av de aller siste landssvikdømte som slapp ut. Han flyttet til [[Harpefoss]] i [[Sør-Fron]].<ref>Pryser 2010, s. 11</ref> Robsahm fikk en stilling som nattevakt på Wadahl høyfjellshotell i Gudbrandsdalen, til tross for at eieren, Trygve Wadahl, hadde deltatt i motstandsbevegelsen, var han åpen for å ansette landsvikere. Robsahm ble godt likt av ansatte og gjester på hotellet.<ref name=":4" /> Ved sin død ble Robsahm bisatt i Vestre krematorium i Oslo, etterhvert ble urnen satt ned på familien Robsahms gravsted på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.<ref>Pryser 2010, s. 12, 56</ref>