Redigerer Otto Ohlendorf (avsnitt)

== Karriere i statsapparatet ==
[[Fil:Karte - Einsatzgruppe D.png|miniatyr|Einsatzgruppe Ds bevegelser i Ukraina og Moldova. {{byline|Memnon335bc |type = Kartskisse av}}]]
Etter at den korte akademiske karrieren var over søkte han seg til SD i nazipartiet (''[[Sicherheitsdienst]]''). I 1936 begynte han i SD som sjef for ''Abteilung'' II (innenlands økonomi) i SD,<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-44415555.html|tittel=Unbedingt notwendig - DER SPIEGEL 6/1948|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=2. juli 1948|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=1936 stieß Ohlendorf zum SD, wo er den wirtschaftlichen Nachrichtendienst Inland aufzog. Die letzten beiden Kriegsjahre verbrachte er im Wirtschaftsministerium.}}</ref><ref name="Berghahn" />{{Sfn|Capani|2018|s=6}}<ref name="Earl2012" /> og fikk graden [[Hauptsturmführer]] i SS. Arbeidet besto særlig i å etablere et kontor for økonomisk informasjon (innenlandsk etterretning på det økonomiske området).<ref name="Berghahn" /> I mai samme år ble han forfremmet til [[Sturmbannführer]].

Da Heydrich omorganiserte RSHA i 1937–1938 ble han forfremmet til leder av avdeling III (innenriks etterretning i SD). Han hadde denne stillingen til den tyske kapitulasjonen i 1945.<ref name="Earl2012" /> Stillingen i SD skal ha vært uten betydning.<ref name="Wolfe" /> I [[1939]] ble han forfremmet til [[Standartenführer]] og til sjefsstillingen i Amt III (''SD Inland'', innenriks [[SD]]) ved [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA).<ref name="Spiegel2016" /><ref>{{Kilde bok|tittel=A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust|etternavn=Mixon|fornavn=Franklin G.|utgiver=Springer/Palgrave Pivot|år=2019|isbn=978-3-030-25766-8|utgivelsessted=Cham|ref={{SfnRef|Mixon2019}}}}</ref> Nesten egenhendig bygget Ohlendorf opp SD til et effektivt etterretningsapparat som var innrettet mot vanlige tyskeres liv under nazistene. Han var også blant dem som rekruttert flest til SD.{{Sfn|Capani|2018|s=29}}<ref>Ingrao, C. (2018). ''Believe and destroy: intellectuals in the SS war machine.'' John Wiley & Sons.</ref><ref>Müller, A. O. (2019). ''Reinhard Höhn: ein Leben zwischen Kontinuität und Neubeginn.'' be. bra wissenschaft verlag.</ref> 

===«Meldinger fra riket»===
Offentlig kritikk av staten og nazitoppene var ikke mulig etter at nazistene kom til makten. SD hadde derfor til oppgave å holde folks holdninger under oppsikt, og dette var en del av Ohlendorfs oppgaver fra 1936.<ref name="Dyrhaug" /> Reinhard Höhn mente SD trengte [[Intellektuell|intellektuelle]] som Ohlendorf for å dempe brutaliteten. Ohlendorf ble sjef for SDs avdeling for økonomiske analyser hvor det var flere økonomiutdannede i staben. Ohlendorf skrev en utredning om økonomi i den nasjonalsosialistiske staten der han kritiserte gjenopprustning som kilde til ustabilitet i økonomien.<ref name="Stein" /> Ohlendorf fikk anerkjennelse for grundige og gode undersøkelser.{{Sfn|Capani|2018|s=7}} 

Opprinnelig drev SD meningsmålinger for partiet for å registrere stemninger i befolkningen, samt samle informasjon om personer som var negative til regimet. Dette omfattet kartlegging av vanlige tyskeres syn på propaganda, krig, økonomi, nyheter og mange andre forhold ved dagliglivet i Tyskland. Informasjonen ble blant annet samlet inn fra frivillige observatører i alle bedrifter og offentlige etater. Ohlendorfs informasjon ble samlet i rapporter kalt ''Meldungen aus dem Reich'' («Meldinger fra riket») som var tilgjengelige for en indre krets i regimet. Ohlendorf ville gi et usminket bilde av opinionen. Hitler ville etter hvert ikke ha rapportene med negativ informasjon.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }}</ref> Rapportene ble sendt til Himmler, men han mislikte rapportene og nektet at de ble sendt videre til Hitler. Himmler avviklet rapportserien 20. juli 1944, samme dag som [[20. juli-attentatet|attentatet mot Hitler]].{{Sfn|Capani|2018|s=42}}

Himmler mislikte Ohlendorfs pessimistiske rapporter og avviste dem. Heydrich mislikte også Ohlendorfs arbeid.{{Sfn|Capani|2018|s=7}} Reinhard Höhn, Ohlendorfs mentor og sjef i SD, var upopulær i partikretser. Etter en krangel med historikeren [[Walter Frank]] (som ble støttet av Streicher) ble Höhn sparket ut av SD. Heydrich plasserte deretter Ohlendorf i en lavere stilling hvorpå Ohlendorf ønsket å forlate SD; Heydrich avslo oppsigelsen og Ohlendorf fikk i stedet en stilling som avdelingssjef for handel i næringsdepartementet samtidig som han fortsatte som avdelingssjef for handel i SD.<ref name="Stein" /> Himmler mislikte Ohlendorf som person og mente hans økonomiske teorier var barnslige. I oktober 1944 ble Ohlendorf forfremmet til [[Gruppenführer]].<ref name="Stein" />

===Etter Einsatzgruppen===
Stillingen i SD/[[RSHA]] hadde han inntil krigens slutt i [[1945]], og gjenopptok arbeidet der etter oppholdet på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] som leder for Einsatzgruppe D. Han var også fra [[1943]] visegeneraldirektør ved Riksfinansministeriet (''Reichswirtschaftsministerium''). Da utfallet av krigen ble tydelig begynte han å utarbeide planer for økonomisk gjenreising etter krigen, og han ble forfremmet flere ganger for sitt arbeid. Ohlendorf og [[Albert Speer]] var ideologisk svært uenige om den økonomiske planleggingen med hensyn til produksjon og samarbeid med storbedriftene. Fra tidlig i den akademiske karrieren fremholdt Ohlendorf at økonomisk vekst måtte skje i små og mellomstore bedrifter; Ohlendorfs tilnærming ble støttet av fagforeninger og middelklassen. I forbindelse med [[slaget om Berlin]] var han en av de siste som forlot hovedkontoret i Berlin og flyktet til Flensburg med den provisoriske [[Flensburgregjeringen]].<ref name="Dyrhaug" />{{Sfn|Capani|2018|s=8, 30, 38}} I Flensburg ble han utnevnt til avdelingsleder i [[Albert Speer]]s departement for økonomi og produksjon.<ref name="Stein" /> Han overga seg til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] og ble arrestert 23. mai 1945.<ref name="Spiegel2016" />