Redigerer Osp (avsnitt)

== Osp - en nøkkelart ==
 [[Fil:Phyllocnistis labyrinthella backside.jpg|thumb|222px|Larveganger i ospeblad etter ospeminermøll]]
Ospa er på grunn av sin utbredelse, næringsrike bark og korte liv et av de viktigste trærne i de norske [[skog]]er når det gjelder [[biologisk mangfold]].
Den har det vi kaller [[rikbark]], som vil si at barken har høy [[pH]]. Derfor er den voksested for sjeldne [[lav]]arter som [[grynfiltlav]], [[ospeblæreglye]] og [[olivenlav]]. I tillegg vokser en mengde [[moser]] der og et utall [[insekter]], [[midd]] og andre kryp har sitt tilhold der.
 
Barken er den mest næringsrike og lett fordøyelige blant treslagene derfor er osp favorittmaten til [[bever]], i tillegg inngår bark av osp i dietten til b.l.a [[elg]], [[rådyr]] og [[hare]]. 

Utover sommeren forandrer bladene farge til sølvgrå da er det [[ospeminermøll]]en som har vært på ferde.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/>

Ospeveden er ganske løs og det er derfor forholdsvis greit for [[hakkespett]]ene å lage seg reirhull i dem. Hakkespettene bruker hullet bare en hekkesesong, men året etter står en mengde andre fuglearter klare til å ta hullene i bruk i tillegg til [[mår]], [[ekorn]] og [[flaggermus]].

Svært mange vedboende [[insekter]] lever i død osp, i en 8 m høy ospestubbe ble det funnet 193 forskjellige [[art]]er. Osp er sammen med [[eik]] det treet som er viktigst for vedboende [[rødliste]]de [[sopp]]er som [[ospehvitkjuke]], [[lys hårkjuke]] og [[ospepigg]]. Det samme gjelder insekter som [[ospedreper]], stor [[kortvingebukk]] og [[ospebarkbukk]].

[[Menneske]]lig aktivitet har gjennom tiden redusert ospeinnslaget i norske [[skog]]er betraktelig. I det moderne [[skogbruk]]et har ospa vært betraktet som et [[ugras]] og derfor blitt fjernet manuelt og kjemisk i stor utstrekning. Krav til effektivitet i [[jordbruk]]et har resultert i fjerning av osp i [[kulturlandskap]]et. [[Landbruksnæringen]]e bevarer nå mye av ospa gjennom innføringen blant annet [[Levende Skog]]-standarden.
 
Det som nå ser ut til å være den største trusselen for ospa, er den meget høye elgbestanden{{Tr}}. Mange steder i landet finner du ikke ung osp i det hele tatt, fordi elgen spiser den opp så fort den spirer. En annen årsak til at ospa ikke får etablere seg på samme måten som før, er [[skogbrann]]kontroll: Tidligere, da det var vanlig med skogbranner, vandret ospa raskt inn på brannflatene.