Redigerer Oslofjord festning (avsnitt)

====8. april====
Morgenen 8. april 1940 kunngjorde Storbritannia at de hadde lagt ut flere minefelt i norsk territorialfarvann. På bakgrunn av dette besluttet sjøforsvarssjefen for 1. Sjøforsvarsdistrikt, kontreadmiral [[Johannes Smith-Johannsen]] på eget initiativ å gi ordre om «skjerpet aktpågivenhet». Denne ordren ble ved Ytre Oslofjord sjøforsvarvsnitt tolket som en orde om «skjerpet beredskap». På Oslofjord festning ble fortene gjort klar til kamp. Kanonammunisjon ble fraktet fram og skarp ammunisjon delt ut til befal og mannskap. Ekstra strandvakter ble satt ut fra infanteristyrkene.

Kl. 1855 fikk festningen ordre om å kalle inn personell til de fire 12 cm kanonene på Bolærne og en ekstra lyskaster hver på Rauøy og Bolærne. Kl. 1935 kom ordre «skjerpet beredskap» og kl. 2300 fikk festningen ordre fra Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt om å gjøre klar minelinjemerkene for Fjordsperringen.

Omtrent kl. 2315 observerte man fra '''Rauøy''' en lysrakett «sørvest for [[Struten fyr]]». og også lyskasterktivitet samme sted . Raketten var skutt opp av den norske bevoktningsbåten [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] som patruljerte innseilingen til Oslofjorden mellom [[Færder fyr|Færder]] og [[Torbjørnskjær fyr]]. Det ble straks slått alarm og fortets lyskastere ble tent. Tåka var nå i ferd med å legge seg i fjorden slik at siktbarheten etterhvert ble sterkt redusert. Batterisjefen på Rauøy klarte likevel kl. 2330 å skimte konturene av to større krigsskip på veg nordover. Fra observasjonsposten fortet hadde på [[Missingen]] ble det meldt inn tre fartøyer og fra festningskommandanten fikk fortsjefen melding om at flere fartøyer var trengt forbi bevoktningen. Etter å ha fått disse meldingene ga fortsjefen orde om å avfyre varselskudd i henhold til nøytralitetsverninstruksen. Det skarpe varselskuddet ble gitt kl. 2332. De fremmede fartøyene fortsatte som før innover fjorden, men rettet to skarpe lyskastere mot fortet. På Rauøy fort fikk derfor søndre batteri ordre om å åpne ild med [[brisantgranat]]er. Batteriet fikk avfyrt fire skudd mellom kl. 2336 og kl. 2343 før fartøyene forsvant i tåka. Sikten var da så dårlig at strandlinja ikke lenger kunne sees fra batteriet. De fremmede fartøyene besvarte ikke ilden. Rauøy forts nordre batteri tok ikke del i skuddvekslingen da fartøyene allerede var forbi batteriets skuddfelt mot vest da de ble oppdaget.

På '''Bolærne''' fort ble ikke signalene fra «Pol III» observert, fortet ble derfor først alarmert kl. 2330  etter at man så to signallys skutt opp av minesveiperen [[«Kjæk»]] som patruljerte som bevoktningsbåt mellom [[Fulehuk fyr]] og Missingen. Fortet ble gjort klar til kamp og lyskasterne tent. Et større og to mindre grå fartøyer ble sett på veg inn fjorden. Fortsjefen, major F. W. Færden, ga ordre om å åpne ild med brisantgranater. På tross av denne ordren bestemte batterisjefen, kaptein K. Telle, at man først burde skyte varselskudd i tråd med nøytralitetsverninstruksen. Det første, løse, varselskuddet gikk omtrent kl. 2340. Fartøyene fortsatte innover fjorden uten å åpne ild, men to lyskatere ble rettet mot fortet. Batterisjefen ga så ordre om avfyre skarpt varselskudd med den ene av fortets tre 15 cm kanoner og å lade de to andre med stridsammunisjon, men femten minutter senere forsvant fartøyene ut av synsfeltet uten at fortet hadde lyktes å avfyre noen flere skudd.  Dette skyldtes hovedsakelig mangelfull øvelse blant soldatene, men også delvis trange arbeidsforhold på fortets kommandoplass.

Fortsjefen for Rauøy og Bolærne meldte straks fra til sine overordnede om hva som var hendt. Fortene hadde ikke maktet å bremse inntrengerne og heller ikke bestemme deres nasjonalitet, men norske myndigheter fikk nå de første konkrete meldingene om at landet var under angrep.