Redigerer Oslo torg (avsnitt)

==== Utenlandske kremmere ====
Fra slutten av 1200-tallet ble tilreisende og omreisende [[kramkarer]], blant annet [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseater]], et stadig vanligere innslag i [[Norge]]. De solgte også varene sine på bytorgene, og lørdag var torgdag.<ref name=":1" /> Tross lokal motstand fikk utlendingene spillerom. Hanseatene var organisert i det såkalte [[hansaforbundet]] og representerte etter hvert også en militær trussel. [[Håkon V Magnusson]] (Norges konge fra 1299 til 1319), beskyttet norske handelsinteresser mot kramhandel. De påfølgende unionskongene var mye mer åpne for fremmede handelsfolk. Hanseatene fikk imidlertid aldri samme kontroll i Oslo som [[Bergen]].<ref name=":2" /> I 1508 ble det utstett et privilegiebrev til fordel for byenes egne handelsmenn, og dermed ebbet den rundt 200 år lange hansahandelen ut i Oslo.<ref name=":1" />

[[Fil:Olaus Magnus - On Rides on the Ice with Open Channels.jpg|thumb|280px|Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt [[slede]]føre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus, 1555.]][[Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 02 (ubt).png|thumb|left|Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavnstider. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende [[trollkatt|svart katt]] i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. [[Xylografi]]et viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.]]