Redigerer Oslo rådhus (avsnitt)

=== Historikk ===
[[Fil:Byggingen av Rådhuset Oslo.jpg|thumb|Rådhuset under bygging i 1935{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]}}|venstre]]Ideen om et rådhus innerst i Pipervika ble først lansert av arkitekt [[Oscar Hoff]] i 1906 – en massiv bygning mellom Rosenkrantz’ gate og Tordenskjolds gate, og en «utsiktsgate» for å gi byen den ofte etterlyste åpning mot fjorden. Hoffs plan ble tiet i hjel.<ref>Just, Carl (1950): ''Rådhuset i Oslo''. Bind I, s. 76–77</ref>

I 1915 ble ideen fanget opp av den nylig avgåtte ordfører i [[Kristiania]], [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]], som hadde savnet et representativt rådhus til å motta kommunens gjester under [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Han tok initiativ til en arkitektkonkurranse som fikk inn hele 44 utkast i den første av to konkurranserunder. I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av [[Stockholms stadshus]]. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente, og i mellomtiden forandret arkitektene prosjektet i flere omganger. I 1930 la de frem sitt endelige forslag, nå sterkt forandret under innflytelse fra [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistiske]] ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.
[[Fil:V.Dombrovskis piedalās Nobela miera prēmijas pasniegšanas ceremonijā (8261197802).jpg|venstre|miniatyr|[[Nobels fredspris]] utdeling]]
I september 1931 ble grunnsteinen nedlagt, med Kong [[Haakon VII]] og kronprins Olav til stede, før selve byggingen startet i februar 1933. Parallelt med byggearbeidene ble den gamle forstadsbebyggelsen fra [[Vika (Oslo)|Vika]] ryddet unna («sanert») for å gi plass. Også byens gamle fornøyelsespark [[Christiania Tivoli|Tivoli]] måtte vike for en helt ny reguleringsplan som skaffet tomter for salg til oppføring av nye forretningsgårder, et vesentlig grunnlag for finansieringen av rådhuset.

I november 1936 sto hele råbygget ferdig, støpt i armert betong og forblendet med håndbanket tegl i stort format. Enkelte kontoretasjer kunne tas i bruk før krigsutbruddet i 1940. Etter en pause under krigen ble arbeidet gjenopptatt, og innflytting i kontoretasjene kunne skje i 1947, mens arbeidet med utsmykningene ble ferdigstilt.

Den 15. mai 1950 ble Oslo rådhus offisielt innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. I den anledning var det utlyst en komposisjonskonkurranse om festmusikk. Tre verk utmerket seg, og ble oppført under festlighetene. De var skrevet av [[Ludvig Irgens-Jensen]], [[Eivind Groven]] og [[Karl Andersen (musiker)|Karl Andersen]].<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/tob2000-1_04.htm «Musikk til et rådhus.» ''Tobias'', 1/2000] (besøkt 6. januar 2014)</ref>

Da rådhuset sto ferdig i 1950 avvek det klart fra stilen som da var populær. Teglstein sto i kontrast til stål og glass som arkitektene på den tiden foretrakk og etter rådhuset ble det ikke reist flere bygg i stilen. Stockholm fikk litt tidligere sitt nye rådhus, [[Stockholms stadshus|Stadshuset]], oppført i teglstein og tegnet av [[Ragnar Östberg]]. [[Martin Nyrop]] tegnet [[København rådhus|rådhuset i København]], også det en monumental teglsteinsbygning. Nyrop og Östberg satt i juryen for Oslo rådhus.<ref>Folkets kunsthus. ''D2'' (Dagens Næringsliv), 11. september 2015, s. 16</ref>