Redigerer Orestes (Evripides) (avsnitt)

== Tolkning ==
I likhet med mange av Evripides’ skuespill er også dette preget av den stadig pågående [[peloponneskrigen]] mellom Athen og Sparta, og hvor begge parter på dette tidspunkt hadde lidd store tap. Evripides utfordrer gudenes rolle, eller kanskje mer presist, menneskets tolkning av gudenes rolle.

Det kanskje viktigste i stykket er Apollons avsluttende uttalelser om å ære freden:

:''Bege er på väg och hållen i helgd''
:''denna heliga Fred, er skönaste gud''{{Sfn|De grekiska tragedierna| (til svensk ved Tord Bæckström) s. 457}}

Stykket fikk en dårlig mottagelse; alexandrinerne hevdet at stykkets karakterer var tvers igjennom slette, og også moderne kritikere har hatt samme mening. Filologen [[Albin Lesky]] forsvarer imidlertid dramaet med kraft når han framhever beskrivelsen av hovedpersonenes bitre og fortvilte kamp for sine liv.{{Sfn|Lesky 1995|s. 189}} Lesky peker også på framskrittene i den dramatiske dynamikken, spesielt sluttscenen i tre plan – nederst den fortvilte og usle Menelaos utenfor murene som ser sin hustru og datter fortapt; dernest Orestes og Pylades med gisselet Hermione på palassets tak, klare til å sette fyr på palasset, og øverst troner til slutt Apollon som deus ex machina.