Redigerer Ordspråk (avsnitt)

== Kjennetegn ==
Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker [[poesi]] eller kvikk [[satire]]. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.  

Som [[skald]]ekunst og annen diktning inneholder ordspråkene flere [[poesi|dikteriske]] og språklige virkemidler. Særlig vanlig er sammenlikninger og [[metafor]]er, [[allitterasjon|bokstavrim]] ('''''b'''rent '''b'''arn skyr ilden''), [[gjentakelse]] og [[rytme]]. Andre [[retorikk|retoriske]] og [[metrikk|metriske]] grep kan være bruk av [[hyperbol]], [[besjeling]], [[paradoks]]er, [[ordspill]] og [[trope (retorikk)|troper]], særlig i nyere sitater og aforismer.

Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk ''Morgemstunde hat Gold im Munde''), som er kjent fra før [[17. århundre|1600-tallet]]. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det [[latin]]ske ''[[aurora]]'', det vil si morgenrøden, som ''aurum in ore'', altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ''ulve i mosen'', det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.

Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig treffende fordi de oppleves som friskere og mindre [[klisjé|klisjefylte]]. Når for eksempel begrepet [[nostalgi|hjemlengsel]] beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», eller «storm i et vannglass» erstattes med «tekoppmonsun», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.