Redigerer Optikk (avsnitt)

=== Utviklingen av kvanteoptikk ===
Den neste utviklingen i optisk teori kom i 1899 da [[Max Planck]] korrekt greide å lage en modell for [[varmestråling]]. Her gjør han den viktige antagelsen om at utvekslingen av energi mellom lys og materie bare skjer i diskrete mengder som han kalte ''[[kvant]]er''. I 1905 publisert [[Albert Einstein]] teorien om [[fotoelektrisk effekt]] som sier at lyset selv kan kvantiseres.<ref>{{Cite book|last1=Einstein |first1=A. |authorlink1=Albert Einstein |editor1-first=D. |editor1-last=Ter Haar |title=The Old Quantum Theory |url=https://en.wikisource.org/wiki/On_a_Heuristic_Point_of_View_about_the_Creation_and_Conversion_of_Light |accessdate=18. mars 2010 |year=1967 |publisher=Pergamon |pages=91–107 |chapter=On a heuristic viewpoint concerning the production and transformation of light}} The chapter is an English translation of Einstein's 1905 paper on the photoelectric effect.</ref><ref name="AnnPhysik322132">{{Cite journal|first=A. |last=Einstein |year=1905 |title=Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt |language=tysk |trans_title=On a heuristic viewpoint concerning the production and transformation of light |journal=Annalen der Physik |volume=322 |issue=6 |pages=132–148 |doi=10.1002/andp.19053220607|bibcode = 1905AnP...322..132E}}</ref> I 1913 viste [[Niels Bohr]] at atomene bare kunne avgi diskrete mengder energi, dermed kunne de diskrete linjer sett i [[Emisjonsspekter|emisjons]]- og [[absorpsjonsspekter]]et forklares.<ref>{{Cite journal
 |url         = http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html
 |year        = 1913
 |title       = On the Constitution of Atoms and Molecules
 |journal     = Philosophical Magazine
 |volume      = 26, Series 6
 |pages       = 1–25
 |url-status  = bot: unknown
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070704225134/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html
 |archivedate = 2007-07-04
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2007-07-04
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070704225134/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html
 |arkivdato   = 2007-07-04
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-05 |arkiv-dato=2007-07-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070704225134/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html |url-status=unfit }}.</ref> Forståelse av samspillet mellom lys og materie som fulgte av denne utviklingen dannet ikke bare grunnlaget for kvanteoptikk, men var også avgjørende for utvikling av [[kvantemekanikk]]en som helhet. Den ultimate høydepunktet kom med teorien om [[kvanteelektrodynamikk]], som forklarer alle optiske- og elektromagnetiske prosesser generelt som følge av utveksling av reelle og virtuell [[foton]]er.<ref>{{Cite book|author=R. Feynman|authorlink=Richard Feynman|year=1985|title=QED: The Strange Theory of Light and Matter|url=https://archive.org/details/qedstrangetheory00feyn_202|chapter=Chapter 1|page=[https://archive.org/details/qedstrangetheory00feyn_202/page/n10 6]|publisher=Princeton University Press|isbn=0-691-08388-6}}</ref>

Kvanteoptikk fikk praktisk betydning med oppfinnelser av [[maser]]en i 1953 og av laseren i 1960.<ref>{{Cite book|author=N. Taylor|title=LASER: The inventor, the Nobel laureate, and the thirty-year patent war|url=https://archive.org/details/laser00nick|year=2000|publisher=Simon & Schuster|location=New York|isbn=0-684-83515-0}}</ref> Ved å følge arbeidet til [[Paul Dirac]] i [[kvantefeltteori]], kunne [[George Sudarshan]], [[Roy J. Glauber]] og [[Leonard Mandel]] anvende kvanteteori for elektromagnetiske felter i 1950 og 1960. Dette førte til en mer detaljert forståelse av lys, samt [[statistisk fysikk|statistikk]] for lys.