Redigerer Operation Doomsday (avsnitt)

=== Endelig plan ===
En skissert nødløsning var å sende en [[Jager|destroyer]] med offiserer og lite mannskap til de 6 viktigste havnebyene. En annen nødløsning, med kodenavn ''Operation Doomsday'', la opp til begrenset landgang i Stavanger, Kristiansand og Oslo. Thorne håpet i først fase å kunne bruke noen hundre kommandosoldater fra [[Special Air Service|SAS]], et regiment fra Royal Air Force, norske fallskjermsoldater og på Østlandet 3 bataljoner polititropper fra Sverige.<ref name=":02" /> Thorne vurderte også muligheten for at norske styrker, hovedsakelig [[Milorg]], kunne gjennomføre den første fasen på egen hånd.<ref name=":10">Olsen, M. C. (2020). ''The Forgotten Army: The Norwegian Army-in-exile 1940-1945'' (Master's thesis, Universitetet i Oslo).</ref> Eisenhower bekreftet 5. mai at Thorne fikk en brigade av 1. airborne division (1. lutbårne divisjon) til rådighet for den innledende okkupasjon av Norge før en infanteridivisjon skulle overføres innen 30 dager. Force 134 skiftet navn til Allied Land Forces Norway ved ankomst Norge.<ref name=":1" /><ref name=":9" /> Den 1. luftbårne divisjon hadde fortsatt redusert kapasitet etter [[Arnhem-operasjonen|slaget ved Arnhem]].<ref name=":10" /> Etter 5. mai ble nye planer raskt lagt og britiske og amerikanske fly skulle frakte inn 8500 soldater og 600 kjøretøy til flyplassene Sola og Gardermoen.<ref name=":4" /><ref name=":6" /> Thorne hadde 6. mai en versjon av Doomsday med 24 timer beredskap og han regnet med at de luftbårne styrkene kunne være i Oslo 9. eller 10. mai.<ref name=":02" />

[[Den norske brigaden i Skottland]], USAs 474. infanteriregiment (forsterket med norsktalende amerikanere) og Storbritannias 1. airborne division var tiltenkt oppdraget som okkupasjonsstyrke. I slutten av mai 1945 ble i tillegg to britiske [[Brigade|infanteribrigader]] satt inn.<ref name=":0" /> General Roy Urquhart hadde kommandoen over de britiske luftbårne styrkene og de norske styrkene. Opprinnelig plan fra [[Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force|SHAEF]] var de vestallierte styrkene skulle utplasseres nord til og med Trøndelag. Nord-Norge skulle etter planen kontrolleres av en norsk brigade: Usikkerhet om de tyske styrkene i Nord-Norge var under kontroll førte istedet til at den ene britiske brigaden ble sendt til Tromsø. Thorne satte inn en britisk offiser til erstatning for den norske i Tromsø. De amerikanske infanteristene ble forlagt i eller ved Oslo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507029|tittel=Den norske hær i Storbritannia 1940-1945|forfatter=Fjærli, Eystein|forlag=Tanum-Norli|isbn=8251815827|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> Norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. Resten av Finnmark samt Troms til Lyngen ble styrt av den norske regjeringen i London.<ref name="Skodvin86">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref>{{rp|190}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dQ51.html|tittel=Norge «delt i tre» da frigjøringen endelig kom|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=13. mai 2015|fornavn=Nils Morten|etternavn=Udgaard|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":7" />

Den britiske 1. airborne division skulle avløses av en infanteridivisjon, men de skotske infanteristene ble i stedet holdt på kontinentet og de luftbårne styrkene under general Urquhart fikk i praksis ansvaret for å den gjennomføringen av okkupasjonen av Norge. Thorne var øverstkommanderende i Norge. Urquhart ble tildelt [[St. Olavs Orden]] med stjerne for sitt virke i Norge.<ref name=":1" />