Redigerer Opera (avsnitt)

=== Gluck og Mozart ===
[[Fil:Joseph Siffred Duplessis - Christoph Willibald Gluck - Google Art Project.jpg|miniatyr|høyre|[[Christoph Willibald Gluck]] var en viktig reformator av opera i det 18. århundre. <small>Portrettmaleri av <bdi>Joseph Duplessis, 1775.</bdi></small>|217x217px]]
Opera seria hadde sine svakheter og kritikere. Smaken for utsmykning på vegne av veltrente sangerne, og bruken av spetakkel som erstatning for dramatisk renhet og enhet, førte til motreaksjoner. Francesco Algarottis essay om opera (1755) viste seg å være en inspirasjon for [[Christoph Willibald Gluck]]s reformer. Han tok til orde for at opera seria måtte gå tilbake til det grunnleggende og at alle de forskjellige elementene - musikk (både instrumental og vokal), ballett og iscenesettelse - måtte være underordnet det overordnede dramaet. I 1765 publiserte [[Friedrich Melchior Grimm|Melchior Grimm]] "''Poème lyrique''", en innflytelsesrik artikkel for [[Encyclopédie]] om lyrikk og opera -librettoer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.larousse.fr/encyclopedie/musdico/Melchior_baron_de_Grimm/167991|tittel=Melchior baron de Grimm - LAROUSSE|besøksdato=2021-09-15|fornavn=Éditions|etternavn=Larousse|språk=fr|verk=www.larousse.fr}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48138561|tittel=Music and the origins of language : theories from the French Enlightenment|etternavn=Thomas|fornavn=Downing A.|dato=1995|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-511-58260-8|utgivelsessted=Cambridge|side=148|oclc=48138561}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/43245514|tittel=Lully studies|dato=2000|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-62183-6|utgivelsessted=Cambridge|oclc=43245514}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/25248148|tittel=A history of Western musical aesthetics|etternavn=Lippman|fornavn=Edward A.|dato=1992|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-2863-5|utgivelsessted=Lincoln|oclc=25248148}}</ref> Flere komponister i perioden, inkludert [[Niccolò Jommelli]] og [[Tommaso Traetta]], forsøkte å sette disse idealene ut i livet. Den første som lyktes var imidlertid Gluck. Gluck prøvde å oppnå en "vakker enkelhet". Dette er tydelig i hans første reformopera, ''[[Orfeo ed Euridice]]'', der hans ikke-virtuose vokalmelodier støttes av enkle harmonier og en rikere orkester-tilstedeværelse gjennom hele operaen.

Glucks reformer har resonert gjennom operahistorien. Spesielt [[Carl Maria von Weber|Weber]], [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Richard Wagner|Wagner]] ble påvirket av idealene hans. Mozart, på mange måter Glucks etterfølger, kombinerte en suveren følelse av drama, harmoni, melodi og kontrapunkt for å skrive en serie komiske operaer med librettoer av [[Lorenzo da Ponte|Lorenzo Da Ponte]], særlig ''[[Figaros bryllup|Le nozze di Figaro]]'', ''[[Don Giovanni]]'' og ''[[Così fan tutte]]'', som forblir blant de mest elskede, populære og kjente operaene. Men Mozarts bidrag til opera seria var mer blandet; på sin tid var den i ferd med å dø ut, og til tross for slike fine verker som ''[[Idomeneo]]'' og ''[[La clemenza di Tito]]'', ville han ikke lykkes med å bringe kunstformen tilbake til livet igjen.<ref>''Man and Music: the Classical Era'', ed. Neal Zaslaw (Macmillan, 1989); entries on Gluck and Mozart in ''The Viking Opera Guide''.</ref>