Redigerer Olof Palme (avsnitt)

=== Statsminister og partileder ===
[[Fil:Palme 1973.jpg|thumb|left|300px|På Norra Bantorget, første mai 1973]]
Etter riksdagsvalget i 1973 ble Palme sittende som statsminister, om enn ganske vingeklippet; valget resulterte i den såkalte lotteririksdagen (s+vpk:175 mandat; c+m+fp:175 mandat). I mandatperioden 1973&ndash;76 klarte regjeringen Palme likevel å få gjennom noen betydningsfulle reformer, bl.a. loven om medbestemmelse i arbeidslivet (''Medbestämmandelagen''/MBL) og loven om en allmenn foreldreforsikring. I 1975 trådte den nye forfatningen i kraft, hvilket bl.a. innebar at monarkens oppgaver ble kraftig redusert. Selv om Sverige i teorien fortsatt var et [[monarki]], var det i praksis en slags [[republikk]]; monarkiets fremtidige status var dermed, med Palmes egne ord, bare «et pennestrøk». Etter valget i 1976, da [[kjernekraft]]spørsmålet kom i fokus, og de borgerlige fikk majoriteten, ble Socialdemokraterna (etter 40 år uavbrutt ved makten) og Palme tvunget til å gå av. På denne tiden havnet Palme i store problemer på grunn av Geijer-skandalen (eller [[Geijeraffären]]), der han løy om hvordan det hele hang sammen for å ikke «skitne til» sosialdemokratiet. Valget i 1979 innebar nok et nederlag for Socialdemokraterna, ettersom man ikke lyktes i å gjenerobre regjeringsmakten, men Palmes stilling i partiet var trygg på tross av dette.

I 1980 ble Palme utnevnt til [[FN]]s meklingsmann i [[Iran–Irak-krigen]], og etter socialdemokraternas valgseier i 1982 tok han igjen tilbake statsministerembetet. Den 1. mars 1982 avleverte [[Palmekommisjonen]] sin rapport om meklingen mellom Iran og Irak.

Palme hadde som statsminister og politiker et stort internasjonalt nettverk, og pleide kontakt med internasjonale personligheter som [[Willy Brandt]], [[Bruno Kreisky]], [[Trygve Bratteli]], [[Oliver Tambo]] og [[Gro Harlem Brundtland]].

Som sosialdemokratisk statsminister havnet Palme i konflikt med næringslivets representanter, da Riksdagen i 1983 besluttet å innføre lønnstakerfond, som av næringslivets topper ble ansett som en måte å sosialisere Sveriges næringsliv. I 1985&ndash;86 oppstod det også gnisninger med ledende militære personer (kommandørkaptein Hans von Hofsten m.fl.) som, i anledning av de påståtte russiske ubåtreguleringene, anså ham for å være altfor svak i handlingsøyeblikket i forhold til [[Sovjetunionen]], samtidig som de erklærte at de manglet tillit til ham personlig.

Statsminister Olof Palme ble anklaget for skattefusk i 1985; den såkalte Harvard-affären. Sønnen Joakim Palme ønsket seg til [[Harvard University]], og hadde fått avslag på sin søknad om [[stipend]] av Sverige-Amerika Stiftelsen. Like etter skulle Olof Palme, ifølge skattemyndighetene, ha tilbudt seg å holde et foredrag på skolen i bytte mot et honorar dedikert til stipend for sønnen.