Redigerer Oldtidens Makedonia (avsnitt)

=== Makedonias vekst ===
[[Fil:Philip II of Macedon CdM.jpg|thumb|[[Filip II av Makedonia|Filip II]], konge av Makedonia]]
[[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]] hadde tre sønner, de første to, [[Aleksander II av Makedonia|Aleksander II]] og [[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]] regjerte i kun kort tid. Perdikkas IIIs svært unge arving ble avsatt av Amyntas IIIs tredje sønn: [[Filip II av Makedonia]] (359–336 f.Kr.) gjorde seg selv til konge i en tid hvor Makedonia ble en dominerende maktfaktor i Hellas. Under Filip II ekspanderte Makedonia inn i områdene til [[Paionia]], [[Trakia]], og [[Illyria]]. Blant hans andre erobringer inngikk annekteringen av deler av [[Pelagonia]] og sørlige Paionia.<ref>[http://www.eliznik.org.uk/EastEurope/History/maps/Greek_macedonia.htm ''South East Europe History pages''] – kart som viser Øvre og Nedre Makedonia og landets framvekst på 300-tallet f.Kr.</ref>

Filip omgjorde Makedonias hær ved å gjøre et antall av variasjoner til den tradisjonelle [[hoplitt]]styrken i den hensikt å gjøre disse [[infanteri]]soldatene mer effektive. Han la til ''[[hetairoi]]'', et panseret tungt [[kavaleri]] og et lettere kavaleri, begge deler økte fleksibiliteten og gjorde det lettere å reagere til endringer på slagmarken. Han økte også lengden på spydene og minsket skjoldene på infanteristyrken, noe som økte dens offensive egenskaper.

Filip begynte raskt å utvide sitt kongedømme. Han drev hærtokt først i nord mot ikkegreske folkeslag som [[Illyrere|illyrerne]], sikret de nordlige grensene og fikk selv stort omdømme som kriger. Han vendte seg deretter østover mot territoriene langs den nordlige kysten av [[Egeerhavet]]. Den viktigste byen i dette området var [[Amfipolis]] som kontrollerte ankomsten til Trakia og lå også nær verdifulle sølvgruver. Denne regionen hadde vært en del av [[Det athenske sjøforbundet]], og Athen betraktet det fortsatt som innenfor deres sfære. Athen forsøkte å dempe den voksende trussel fra Makedonia, men ble forhindret den såkalte [[Den sosiale krigen|sosiale krigen]] (357–355 f.Kr.), kanskje mer treffende kalt de alliertes krig. Athen klarte heller ikke å forhindre at Filip vendte hæren sørover og erobre det meste av [[Thessalia]].

Kontroll over Thessalia betydde at Filip nå var tett involvert i politikken i sentrale Hellas. I 356 f.Kr. brøt [[den tredje hellige krig]] ut hvor byen [[Fokis]] sto imot [[Theben (Hellas)|Theben]] og deres allierte. Theben rekutterte makedonerne til å slåss sammen med dem og i [[slaget ved Volo]] (eller ved krokusmarkene) beseiret Filip fokierne og deres allierte fra [[Athen]]. Som et resultat av seieren ble Makedonia den ledende staten i [[Amfiktyoni|Amfiktyoni-forbundet]] og Filip ble overhode av de [[pythiske leker]], noe som plasserte den makedonske lederen i sentrum av den greske politiske verden.

I den fortsatte konflikten med Athen marsjerte Filip og hæren hans østover gjennom Trakia med det formål å erobre byen [[Bysants]] og [[Bosporos]], det betydningsfulle stredet som skilte [[Europa]] fra [[Asia]], og således hindre transport av [[korn]] sjøvegen fra [[Svartehavet]] som Athen var avhengig av. Beleiringen av Bysants feilet, men Athen var nå smertelig klar over hvilken trussel framveksten av Makedonia representerte og under [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] ble det bygd en sammenslutning med mange de største bystatene for å motsette seg makedonerne. Den best betydningsfulle bystaten var Theben som hadde den sterkeste hæren av alle byene ble også med i alliansen. De allierte møtte makedonerne i [[slaget ved Chaironeia]] og ble avgjørende beseiret. Det gjorde Filip og makedonerne til de uomtvistelige herrer av Hellas.