Redigerer Oldtidens Libya (avsnitt)

== Tripolis og fønikerne ==
[[Fil:Tripoli - Nationalmuseum Kapitell-Fragment.jpg|thumb|Fragment fra søylekapitel i Tripolis.]]
[[Fønikia|Fønikiske]] handelsfolk var aktive særlige i den sørlige delen av Middelhavet allerede i tiden før 1100 f.Kr. De opprettet deponier ved sikre havneplasser ved Afrikas kyst for å kunne understøtte, utruste og beskytte sin skip ved knutepunkter som til sist strakte seg over havet fra kysten av Midtøsten og til Den iberiske halvøy i vest. Mange av de nordafrikanske byene begynte sin urbane historie som fønikiske handelsstasjoner. Fønikerne opprettet kontakt og handelsforbindelser med de berbiske stammene, blant annet for å oppnå samarbeid om utvinning av råmaterialer som metaller. Ved 400-tallet f.Kr. hadde Kartago i dagens [[Tunisia]], den fremste fønikiske kolonien, blitt uavhengig av moderbyene i Fønikia og blitt en statsmakt i egen rett over store deler av Nord-Afrika. Kartagerne, som [[Romerriket|romerne]] kalte for punerne, utviklet seg til særskilt sivilisasjon med egne bosetninger ved kysten av Libya, blant annet Oea ([[Tripoli]]), Labdah (senere [[Leptis Magna]]) og [[Sabratha]], i et nærliggende område som kollektivt ble kjent som «Tripolis», det vil si «Tre byer».<ref name="Tripofen">[https://archive.today/20121212013319/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query2/r?frd/cstdy:@field(DOCID+ly0014) Libya: Tripolitania and the Phoenicians], Library of Congress Country Studies</ref>

Under ledelse av et kjøpmannsoligarki utviklet Kartago og dets underliggende byer gode forbindelser med de berbiske stammene i innlandet. Kartago var i hovedsak en sjømakt som hadde liten interesse i å trenge inn i berbernes områder. Derimot førte deres ekspansjon langs vestlige delen av Middelhavet og på Sicilia og Den italienske halvøya dem i stadig større konflikt med en annen voksende stormakt, Roma. Det brøt ut tre kriger, [[punerkrigene]], mellom Kartago og Roma, de to første i tiden 264-241 og 218-201 f.Kr. Kartago ble redusert til en liten og sårbar afrikansk stat, men for å unngå at Kartago igjen skulle bli en trussel gikk romerne til krig igjen og fikk byen fullstendig ødelagt i [[146 f.Kr.]] «Tre byer», Tripolis i Libya, ble tildelt Romas allierte, den berbiske kongen av [[Numidia]] som lå vest for Libya. Etter at [[Jugurtha]] av Numidia tapte sin krig med Roma, ble han fraktet gjennom Romas gatene i [[Gaius Marius]]’ triumftog. Etter hans død i 104 f.Kr. ble Numidia delt, og den østlige delen, Kyrene og den omgivelser, ble styrt av innfødte libyske fyrster inntil det brøt ut romersk borgerkrigen mellom [[Julius Cæsar]] og [[Pompeius]]. Ved Cæsars seier ble Tripolis annektert og omgjort til en [[romersk provins]].<ref name="Tripofen"/>

Fønikisk eller kartagisk kultur hadde hatt innflytelse på den berbiske i flere århundrer. Kartagisk religion og mytologi preget berbernes religiøse forstillinger, og kartagisk språk fortsatte å bli snakket i de tidligere kartagiske byene og av berbiske bønder i den romerske perioden.<ref name="Tripofen"/>