Redigerer Olav Tryggvasons saga (avsnitt)

== Bibelsk grep ==
Til tross for at Snorre Sturlasson klipper vekk mirakler og nedtoner Guds hånd i fortellingen er likevel ikke det verdslige bildet av Olav Tryggvason uten bibelske forbilder. Mangelen på historisk pålitelig fakta om Olav Tryggvason har fått sagaskribentene til fylle inn manglene fra høyverdige motiver og med helgenbeskrivelsene som inspirasjon. Historikeren [[Claus Krag]] beskriver hvordan sagaskribentene bygger misjonskongen ut fra et bibelsk forbilde:<ref>Krag, Claus (1995): ''Aschehougs Norges historie''. Samme som over.</ref>

Olavs barndom har trekk fra [[Jesus Kristus]]’ barndom. Flukten til [[Egypt]] ble til en flukt østover til [[Russland]], ikke fra [[Herodes den store|Herodes]], men for den onde [[Gunnhild Ossursdatter|dronning Gunnhild]]. Under landflyktigheten ble Olav solgt som slave på samme måte som Josef. Og på samme måte som [[kong David]] henrettet den som hadde drept kong [[Saul]] lar Olav trellen [[Kark]] henrettes for å ha drept [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]].

Til tross for de upålitelige beskrivelsene er det liten grunn til å tvile på at Olav Tryggvason var en reell historisk person. Hans tilstedeværelse og handlinger blir bekreftet av [[skald]]ene som [[Hallfred Vandrædaskald]], [[Skule Torsteinsson]], [[Tord Kolbeinsson]] og [[Halldor Ukristne]]. Hans far het [[Tryggve Olavsson]] og var en småkonge, kanskje i [[Viken (historisk område)|Viken]], kanskje på [[Oppland]]ene. Hans mor var [[Astrid fra Jæren]]. Det er derfor et kuriøst trekk at Snorre lar Olav opptre med [[Pseudonym|dekknavn]]. Tilsynelatende er det en mann som kaller seg for «Åle» og har slekta si i [[Gardariket]]. Denne mannen blir etter hvert avslørt som Olav.

For Snorre var det av betydning at Olav var av Harald Hårfagres ætt ved at det ga ham lovmessig krav på kongedømmet Norge, men er det hans historiske redelighet som tvinger ham til å nevne Åle ved navn? Er det en hentydning om at Olav ikke var Trygves sønn, men en ukjent norrøn mann fra nåværende Russland?

[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Olav og Haarek - H. Egedius.jpg|thumb|250 px|Olav forsøker å overtale Hårek fra Tjøtta til bli døpt.]]Betegnende er det at store deler av ''Olav Tryggvasons saga'' egentlig er ''[[Håkon jarls saga]]''. Snorre avslutter ''Håkon jarls saga'' når det [[kronologi]]sk passer å introdusere Olav Tryggvason i framstillingen, men Håkon jarls rolle fortsetter med tyngde i ''Olav Tryggvasons saga''. Faktisk er de mest betydelige hendelser om Håkon jarl i denne sagaen, og ikke hans ‘egen’, som tiden i Danmark og slaget mot [[jomsvikingene]] ved [[slaget ved Hjørungavåg|Hjørungavåg]]. Overgangen fra Håkon jarls gode styre, preget av «gode år i landet og god fred for bøndene innenlands», og til Olav Tryggvasons maktovertagelse blir brå og ikke spesielt godt begrunnet. Om det ble bedre under kong Olav og hans kristendom er vel tvilsomt. Faktisk legger ikke Snorre skjul på at Olav Tryggvason er en råtass av en konge: «...stygg og grusom som få når han ble sint, og pinte uvennene sine fælt; noen brente han med ild, noen lot han olme hunder rive i filler, og noen lemlestet han, eller lot dem kaste utfor høye fjell.»<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', Oslo 1979. Side 185. ISBN 82-05-31464-0</ref>