Redigerer Olav Tryggvason (avsnitt)

== Hedendom og kristendom==
Vi vet ikke mye om hvordan Olav egentlig forholdt seg til [[hedendom]] og [[kristendom]], og kildene spriker.

Olav ble i forbindelse med fredsslutningen i 993 opplært i den kristne tro av erkebiskop [[Sigeric av Canterbury]] og biskop [[Ælfheah]] av [[Winchester (England)|Winchester]], og ble enten døpt eller konfirmert ved denne anledningen. Om Olav allerede var døpt tidligere, er omdiskutert. Den angelsaksiske krønike forteller at Ethelred II var hans fadder. 

Adam av Bremen skrev ca. 1075 at somme sa at Olav var kristen, mens andre mente han var frafallen. Men alle var enige i at han var en [[spåmann]], han leste i tegn og satte all sin lit til fuglevarsler. Derav fikk han også økenavnet Olav Kråkebein. Han drev også med [[trolldom]]skunst og hadde med seg [[seid]]emenn.<ref>Adam af Bremens Kirkehistorie, Anden Bog (936-1043), Libentius I (988—1013), oversatt af P. W. Christensenhttps://heimskringla.no/wiki/Adam_af_Bremen:_Libentius_(I.)</ref>

Vi vet at [[kristningen av Norge]] var påbegynt lenge før Olavs tid. Men Olavs navn knyttes i sagaene til det såkalte tinget på [[Dragseid]] som påbød kristendommen, og som kirkegrunnlegger på Moster.{{tr}} Siden Dragseid ellers er et ukjent tingsted og det på Moster ikke er [[Arkeologi|arkeologiske]] spor etter en tidlig kirke, kan det være at dette er oppdiktet. 

Det kan være at han etablerte et kirkelig nærvær av en viss betydning langs kysten. Videre skal han ha sendte misjonæren [[Tangbrand]] til [[Island]]. Det hadde betydning for islendingenes endring av lovene, slik at de ble basert på kristendommen.<ref name=":2" />