Redigerer Olav Heggstad (avsnitt)

=== Krigsårene ===
[[File:Portrait of Rector and Professor at NTH Olav Heggstad (cropped).jpg|mini|Olav Heggstad som rektor ved [[NTH]]. {{byline|Hilfling-Rasmussen/NTNU UB}}]]

Professor [[Fredrik Vogt]] var rektor ved NTH ved starten av andre verdenskrig. Han gikk av i protest høsten 1941 på grunn av at departementet ville ha innflytelse på hvem som ble opptatt som studenter. Departementet ga fortrinnsrett til søkere som hadde tjenestegjort ved [[Regiment Nordland]], [[Den norske legion]] eller [[Germanske-SS Norge]].<ref name="VfI" /> Viserektor Sundby fungerte som rektor fra september 1941, inntil Heggstad ble oppnevnt av undervisningsminister i [[Vidkun Quislings 2. regjering|Quislings regjering]] [[Ragnar Skancke]] i begynnelsen av 1942. Etter at Heggstad ble rektor, ble Sundby leder av det illegale professorrådet.<ref name=Alming35>[[#Alming|Alming: ''Holdningskamp'' side 35.]]</ref>

Fordi mange ansatte nektet å medvirke til nyordningen måtte Heggstad nærmest alene lede administrasjonen av NTH.<ref name="nblOH" /> Etter [[Reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsmaktens]] førerprinsipper fikk han full myndighet. Et mindretall av professorene ved NTH gikk inn for at høyskolen skulle bøye av med henvisning til at «efter Høiskolelovens §&nbsp;12 pålegger det rektor å dra omsorg for at høiere myndigheters beslutninger blir utført». De øvrige professorene gikk under jorden, og et hemmelig professorråd holdt fra høsten 1943 kontakt med [[hjemmefronten]]s ledelse. Disse ledet paroler for blokkering av ledige stillinger ved NTH og deltok i studentenes boikott av undervisningen fra høsten 1944. Høyskolen ble etter dette så godt som øde. Heggstad samarbeidet først og fremst på den administrative siden under krigen.<ref name="VfI" /><ref name=Rode36>[[#Alming|Alming: ''Holdningskamp'' side  36.]]</ref> Han trakk seg øyeblikkelig tilbake etter krigens slutt. En kilde sier at han fikk [[avskjed i nåde]] den 1. september 1945,<ref name="nblOH" /> en annen kilde sier at han tvert om fikk avskjed i unåde.<ref name=Rode36/>

I en bok om NTHs rolle under krigen sies det om Heggstad: «I ettertid synes det klart at han ikke hadde sympati for tyskerne og nazismen. Men han ble en viljeløs kasteball i sterkere personers hender, i særlig grad Skanckes. På det lokale plan blandet den aggressive NS fylkesfører [[Henrik Rogstad]] seg også inn i forholdene på NTH, flere ganger i strid med selveste Skancke.»<ref name=Alming35/> Heggstad var ikke medlem av NS, og han ble heller ikke straffet etter krigen. Han var en eldre og svekket mann som for det meste lot nazistene bestemme. I 1944 henvendte han seg til Skancke for å meddele at han var sliten og ønsket å fratre sin stilling. Imidlertid fikk han ikke noe svar på dette ønsket. Den [[8. mai]] [[1945]] fikk han en telefonhenvendelse fra Sundby, som befalte Heggstad om straks å forlate rektorkontoret, noe Heggstad også gjorde. Sundby tok deretter straks over som rektor.<ref name=Rode36/>

På Frøystul i [[Tinn (kommune)|Tinn]] kommune, ikke langt fra Rjukan, ble det ført opp et stort tømmerhus som ble kalt Heggstadvillaen etter Heggstad. Han bodde der mens han ledet arbeidet med den andre Møsvannsdammen i 1907.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel=Visste du at...Administrasjonsbygget på Frøystul | besøksdato=30. september 2017 | utgiver=Grasfjell Tur og Løypelag | arkiv_url= | dato = 2015 }}</ref>

Professoratet i vassbygging som ble ledig da Heggstad sluttet, stod ledig i tolv år før det ble ansatt en ny professor.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Reidar Haugsted | redaktør=Knut Endresen | utgivelsesår= 1992 | artikkel=Fredrik Vogt og NTH | tittel= Vår vidunderlige vannkraft – Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbygging | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag= Universitetsforlaget | isbn=82-00-21583-0 | id= | språk=norsk | kommentar= | url= | side=108 }}</ref> Heggstads sønn, [[Ragnar Heggstad]], (1937–) ble professor i vassbygging ved NTH, en stilling han hadde i årene 1961–1985.<ref>{{snl|Ragnar Heggstad}}</ref>