Redigerer Oktogonale kirker i Norge (avsnitt)

== Byggeteknikk ==
[[Fil:Bakke kirke ved 250-års jubileet (1965).jpg|thumb|Bakke kirke med søyler under både tak og galleri, og lafting i butte vinkler.]]
Særpreget for de oktogonale kirkene i Norge er at byggemetoden oftest er laftet tømmer<ref name="Christie" /> selv om forbildet er stein og mur.<ref name="Munch" /> Unntakene er blant annet [[Sør-Fron kirke]], [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] i [[Ridabu]] og [[Røros kirke]], som er av stein. [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo er en av de få oppført i teglstein. Disse steinkirkene er også de største blant åttekantkirkene. Den kortlivede forrige inkarasjonen av [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] i Arendal (1836–1888) var bygget i utmurt bindingsverk kledd med panel.<ref name="Hamran">{{Kilde bok|tittel = Norges kunsthistorie. 4: Det unge Norge|etternavn = Hamran|fornavn = Ulf|utgiver = Gyldendal|år = 1981|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> [[Digermulen kirke]] i Lofoten er en av de få bygget i betong.

Hopsitalskirken i Trondheim var trolig planlagt oppført i stein, men dette ble for dyrt og Hempel bestemte seg for å reise samme bygg i tømmer i stedet.<ref name="Grankvist" /> Ved planlegging av Røros kirke omkring 1780 var det stor motstand mot verksdirektørens ønske om å bygge i stein, blant annet fordi mur ble regnet som en langt mer kostbar og arbeidskrevende byggeteknikk. Det tok fire år å bygge Røroskirken.<ref name="Guldal" />

Sør-Fron kirke var en av de få bygdekirkene oppført i stein på den tiden og avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen.<ref name="Christie" /> Bøndene var ikke ukjent med murbygning og opplysningspresten [[Hugo Friderich Hiorthøy]] hadde bygget i et stort steinfjøs på prestegården i Fron.<ref>{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Hugo_Fredrik_Hjorth%C3%B8y|tittel = Hugo Friderich Hiorthøy|besøksdato = 20. januar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Norsk biografisk leksikon}}</ref> [[Tolga kirke]] ble bygget av tømmer på tre måneder i 1840. Hospitalskirken kom under tak i løpet av et par måneder i 1705.

På grunn av mange ulike vinkler ved lafting er åttekantkirker mer krevende for tømreren sammenliknet med langkirker og korskirker med rettvinklede hjørner.<ref name="Ekroll" /> For eksempel måtte tømreren i [[Norddal kirke]] lafte sammen tre stokker med ulike vinkler i overgangen mellom skip og våpenhus. Dessuten var det vanskelig å få laftingen i de butte vinklene til å gripe.<ref name="Munch" /> Vinklene i laftehuggene skulle i en likevinklet åttekant være 135° som tømmermennene på 1700-tallet ikke var kjent med.<ref name="Grankvist" /> Da åttekantformen kom i bruk på 1700-tallet var [[korskirke|korsformen]] det dominerende. Det åttekantede grunnplanet gir bedre synskontakt mellom «tverrarmene» og koret enn i de korsformede kirkene. Tverrarmene i korskirkene hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan bygges større enn laftekonstruksjon med [[langkirke|rektangulært]] grunnplan.<ref name="Christie" /> Korskirkene ga større gulvflate uten å ta i bruk annen takkonstruksjon som når man øker bredden. Åttekantformen gir større spenn mellom veggene og støttes i noen kirkebygg av søyler i kirkerommet.<ref name="Vreim1939" /> Hospitalskirken, [[Stordal gamle kirke]] og flere av de tidlige åttekantkirkene i tømmer har klokkene i takrytter midt over skipet og søyler i kirkerommet ble satt inn for å bære klokketårnet.<ref name="Grankvist" /> I tidligere [[Vrådal kirke]] ble det ikke brukt søyler og tak og tårn ble båret av store bjelker lagt i kryss over skipet.

Åttekantformen gjorde det mulig å bygge temmelig store kirkerom fordi de åtte veggene avstiver hverandre, og [[Håkon Christie]] tror at dette er en grunn til at kirketypen ble vanlig i Norge.<ref name="Christie" /><ref name="korskirke" /> Den store eksporten av treverk blant annet til Holland på 1600-tallet gjorde at det var mest smått hustømmer igjen rundt 1700, men det var nok til 5-6 meter lange vegger.<ref name="Austigard">Austigard, Bjørn og Eva Synnøve Hanset (1994): ''Vistdal kyrkje 125 år: 1869-1994''. Utgjeve av Vistdal sokneråd.</ref> Rasmussen tror at de mange planformene som ble tatt i bruk på 1600-1700-tallet var ulike tilpasninger til tømmerstokkenes lengde da de fleste kirkene ble laftet.<ref name=":4" /> Pedersen antar at utprøving av nye planformer i Sverige/Finland på 1700-tallet også hadde bakgrunn i ønsket om å bygge store kirker i laftet tømmer.<ref name="Pedersen" /> Samnanger kirke har sideskip med avkuttede hjørner som gir et åttekantet grunnplan. Ifølge Lidén ble avkuttede hjørner valgt for å kunne oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden.<ref name=":1" /> Jacobsen skriver om kombinasjonen av korsform og åttekant (som i [[Hemnes kirke]]) at tverrarmene ble satt på for å gi bedre plass fordi åttekanten er vanskelig å bygge over en viss størrelse i lafteteknikk.<ref name="Hemnes" /> Tynset kirke er liten kopi av Røros kirke, men er mindre langstrakt enn Røroskirken trolig for å unngå lange vegger i laftet tømmer.<ref name="Pedersen" /> [[Vinne kirke]] hadde opprinnelig klokkene i en takrytter som presset veggene utover, disse ble forsterket av vertikale bjelker samt støtter. Vinne kirke fikk senere klokketårn over våpenhus slik at taket over skipet ble avlastet.kirken.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vinne kyrkje 175 år. 1817-1992.|etternavn=Berg|fornavn=Thomas|utgiver=Vinne sokneråd|år=1992|isbn=8299265118|utgivelsessted=Vinne|sider=|kapittel=}}</ref>