Redigerer Odals Værk (avsnitt)

== Sirkumferensen og de nye gruvene ==
Odals Værk fikk en ny start i [[1739]] takket være nytt malmfunn, økonomiske oppgangstider og statlige privilegier. Privilegiene innebar at Værket kunne pålegge bøndene innafor et område med en avstand på inntil fire mil fra verket, kalt «sirkumferensen», å bringe [[trekull]] mot rimelig betaling. De kunne dessuten pålegges å frakte varer til og fra verket. Bøndenes plikt til å levere kull til Odals Værk var i perioder en kilde til sterk konflikt mellom bøndene og øvrigheten. Ingen sagbruk i dette området kunne produsere trelast annet enn til eget bruk. I prestegardenes og kronens skoger, innafor sirkumferensen, kunne jernverket fritt hogge tømmer til eget forbruk. Alle strømmer og fosser i sirkumferensen hadde jernverket førsterett til å bruke. I tillegg skulle verket slippe toll og skatter, og arbeiderne skulle slippe militærtjeneste.

I 1737 ble det oppdaga en god og bløt malmgang på ''Spetalen'' i Kongsvinger. Malmgangen gikk i retning fra sør til nord og lå åpent på fire steder. På det første stedet var det et skurv som var 1 lakter bred og 200 alner lang. Gruvene på Kirkhus var i bruk igjen i 1739 under navnet ''Ramsøygruvene''. Gruva ved Svarttjennet ble også tatt opp igjen.

I [[1755]] fant man malm på bunnen av [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]], og i perioden [[1764]] til [[1774]] ble det oppdaga nye malmganger på Trauten i [[Nord-Odal]]. Disse ble viktige malmkilder sammen med malm fra gruvene i Spetalen, Ramsøy og Duelien. I tillegg skaffa Odals Værk noe malm fra [[Arendal]].