Redigerer Nortraship (avsnitt)

=== Forsikring og DNV ===
Forsikring for flåten måtte også arrangeres da det opprinnelige britiske tilbudet var midlertidig. Fartøyene trengte flere typer forsikring, og de var avskåret fra de tjenestene de vanligvis fikk fra selskaper i Norge, tilsvarende gjaldt for klasseselskapet Det Norske Veritas' hovedkontor. Den 28. mai 1940 undertegnet Øivind Lorentzen en avtale med det britiske handelsministeriet som løste forsikringsspørsmålet i tre måneder.<ref name="Etableringsfasen174-183">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 174–183</ref> Denne avtalen ble malen for tilsvarende avtaler for resten av krigen. Klasseproblemet ble løst ved at Nortraship tok over DNVs avdelingskontorer verden over og det ble koordinert fra DNVs kontor i [[Newcastle upon Tyne]],<ref name="Etableringsfasen174-183" /> under krigen var det også et samarbeid med konkurrenten [[Lloyd's Register]].<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 53</ref>

Nortraships flåte var så stor at det rent økonomisk ville lønne seg å være selvassurandør (at man selv dekket tapene),<ref name="DrakampBritene50-54">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 50–54</ref> Hysing Olsen ved Nortraship i London var blant annet positiv til det. Stort sett valgte Nortraship imidlertid å benytte seg av forsikringsmarkedet i London da en anså det som viktig å opprettholde kontakten med tanke på etterkrigstiden.<ref name="DrakampBritene50-54" /> Skipsfartsminister Sunde og Bjørn Kverndal, sjef for Nortraships forsikringsavdeling i London var blant de som støttet ekstern sjøforsikring. Når det gjaldt krigsforsikring var motparten det offentlige War Risks Insurance Office, Nortraships regnestykker viste at fortjenesten var god og krevde derfor reduksjon i premiene, noe som stort sett ble avvist av britene.<ref name="DrakampBritene50-54" />