Redigerer Norske kommunenummer (avsnitt)

=== 03. Oslo ===
Utskilt fra '''[[Akershus amt|Akershus Amt]] 1842'''
<br>'''III. [[Kristiania amt|Christiania Amt]] 1842–1918'''
<br>'''03. [[Oslo fylke|Kristiania fylke]] 1919–1924, [[Oslo fylke]] fra 1.1.1925'''
<br>Består som eget fylke etter 1.1.2020, og beholder sitt fylkes- og kommunenummer.

{| class=wikitable
! [[Kommunenummer|Nr.]]
! Navn
! Forhistorie
! Historiske navn
! Opprettet/Utvidet
! Historisk by/Innlemmet
! [[Byutvidelser i Oslos historie|Byutvidelser]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087 Oslo byleksikon]</ref>
|-
|rowspan=2 | '''0301'''
|rowspan=2 | '''[[Oslo]]'''<sup>★</sup>
|rowspan=2 | Grunnlagt ca 1050<br>[[Den katolske kirke i Norge|Bispesete]] 1070-1536<br>[[Christiania stift|Stiftstad]] 1537-1918<br>[[Oslo domkirkes menighet|Vor Frelsers]]<sup>‡</sup> i 1837<br>[[Oslo bispedømme|Bispesete]] 1919<hr>[[Formannskapslovene#III. Christiania Amt|Formannskap III.1]]
|rowspan=2 | ''Áslo/Oslóar'' ([[norrønt]])<br>''Aslo'' ([[Orderic Vitalis#Byer i Norge|ca 1130]])<br>''Osloensis'' (♝1327)<br>''Óslo'' (etter 1350)<br>''Opslo(e)'' (1500-tallet)<br>''Christiania/Christianiæ'' (28.9.1624–1877/97),<br>''Kristiania'' (til 1.1.1925)
| 1838 (1.1)
| Fra [[middelalderen]] finnes ingen skriftlige kilder som avgrenser byen, [[arkeologi]]ske funn tyder på at middelalderbyen ([[Gamle Oslo]]) gikk til [[Hovinbekken]] i nord.<br>
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] [[Christian IV|ble byen flyttet]] fra [[Bjørvika]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], hvor bebyggelsen bedre kunne beskyttes av [[Akershus festning]]. Det gamle byområdet ble i hovedsak utlagt til [[jordbruk]]sområde, men en bymessig bebyggelse utviklet seg etterhvert og gikk under navnet [[Gamlebyen (Oslo)|Opslo(e)]].<br>
Byens opprinnelige areal i 1624 omfattet [[kjøpstad]]en ''(kjøpmannshandelsdistriktet)'' i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], avgrenset av [[Akershus festning]], [[Vollene (Christiania)|Vollene]] og [[Bjørvika|Bjørviken]].
Ved kongebrev av 10. mai 1629 fikk borgerne i Christiania utlagt 4500 mål tidligere [[jordegods]] til [[Bymarken]], som ble et felles beiteområde for byens befolkning. Dette var gårdene [[Aker gård (Oslo)|Store Aker]], [[Aker gård (Oslo)|Lille Aker]], [[Stensparken|Sten]], [[Lindern]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Bjølsen|Nordre Bjølsen]]. Bymarken ble lagt administrativt under byen, men ikke regnet som en del av [[kjøpstad]]en. I løpet av de neste 200 år ble Bymarken bebygd, og etterhvert som den ble bymessig, ble den også etappevis innlemmet i kjøpstaden. På 1800-tallet var det forslag om å gjøre en egen kjøpstad, [[Akerstad]], av [[Aker]]s bymessige bebyggelsen, men fra 1859 ble stadig nye deler av Aker overført til byen, inntil hele resterende kommune ble innlemmet i 1948.
| 1784 <small>([[Storgata (Oslo)|Storgata]], [[Brugata]] til [[Vaterlands bro]])</small>, 1794 <small>(del av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]])</small>, 1817 <small>([[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]], [[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]])</small>, 1819 <small>(fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Akersgata]])</small>, 1839 <small>([[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Fjerdingen]])</small>, alt tilhørende [[Bymarken]]. 1859 <small>[[Sagene]], [[Grünerløkka]], [[Grønland (strøk)|Grønland]]</small>, 1878 <small>[[Frogner]], [[Majorstuen]], [[Bjølsen]], [[Dælenenga]], [[Kampen]], [[Vålerenga]], [[Gamlebyen]]</small>, 1938 <small>([[Sjursøya]])</small>, 1946 <small>([[Etterstad]])</small>
|-
| 1948 (1.1)
| ''0218 Aker''
| 1980 <small>([[Tangerud (Oslo)|Tangerud]])</small>
|}