Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

=== Husdyrhold ===
I Norge er det stor tilgang på utmarksbeite som kan brukes både til [[småfe]] ([[sau]] og [[geit]]) og [[storfe]] (ku) om sommeren, men siden landet har en lang vinter hvor dyra må stå inne og få tilført tidligere høstet fôr. Husdyrbrukene i Norge har vært gjennom store endringer de siste femti årene, og kjennetegnes av en høy teknologisk standard, kostbare driftsbygninger, relativt små driftsenheter og god dyrevelferd. Fram til 1994 var det strenge reguleringer for import av husdyr, og dette sammen med det kalde klimaet og dyktige bønder, har gitt grunnlaget for en generell god dyrehelse i Norge<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Nina Hovden Sæther|dato=2007|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref>.

[[Fil:Field with large round bales in white plastic.jpg|mini|[[Rundballe]]r {{Byline|DutchColours}}]]

Fra 1950 har trenden i norsk husdyrproduksjon at det blir færre husdyrbruk, men flere dyr, slik at besetningsstørrelsen øker for alle husdyrslag. Dette kan illustreres med utviklingen i gjennomsnittsbesetningen for melkeku i Norge. I perioden 1980–1997 lå gjennomsnittsbesetningen for melkeku stabilt på ca. tretten årskyr. Fra 1998 til 2006 har gjennomsnittsbesetningen for melkeku økt jevnt med halv ku per år og i 2006 var tallet 17,6 årskyr. Likevel har Norge små besetninger for alle husdyrslag sammenlignet med mange andre land. Allerede i 2000 var gjennomsnittsbesetningen for melkeku over 30 i Sverige og over 70 årskyr i Danmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref>.

Produksjonen av melk på [[storfe]] i Norge nådde en topp på slutten av 1980-årene, og har siden da gradvis avtatt. Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-årene, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt {{formatnum:240000}} melkekyr i norske fjøs i 2016. I Norge stiller myndighetene krav til hold av husdyr. Alle som jobber med dyr må følge lover og forskrifter. Norge må også følge et internasjonalt regelverk, slik som [[EØS-avtalen]]. [[Mattilsynet]] fører tilsyn med at alle følger regelverket<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/|tittel=Dyr og dyrehold|besøksdato=14. mars 2018|forfattere=Mattilsynet|dato=2017|forlag=|sitat=}}</ref>.

Kanaliseringspolitikken omtalt nedenfor har ført til mindre husdyrproduksjon på flatbygdene på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]]. Likevel er det fortsatt mange husdyrprodusenter i disse områdene. Bønder med storfe produserer gras som høstes og pakkes i [[rundballe]]r<ref name=":9" />. Dette er fôr som skal brukes om vinteren når dyra er inne. For femti år siden var også denne produksjonen synlig ved alle høyhersene rundt om på jordene midtsommers. Disse ble kjørt inn på ettersommeren. Disse rundballene er ofte synlig store deler av året. Det fuktige graset i rundballene holder seg godt i mange måneder så lenge plastfolien rundt er tett.

Antall husdyr, antall i 1000<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/jordbruksareal/tab-2012-11-26-02.html|tittel=Husdyr 1999.2012|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/14-14-11.txt|tittel=Tabell 14.11 Husdyr pr 31. juli|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|'''År'''
|'''Storfe'''
|'''Melkeku'''
|'''Hest'''
|'''Sau'''
|'''Geit'''
|'''Svin'''
|'''Fjørfe'''
|'''Pelsdyr'''
|-
|1900
|1007
|
|166
|1398
|283
|236
|1586
|
|-
|1925
|1151
|773
|184
|1529
|276
|253
|3173
|
|-
|1950
|1237
|766
|191
|1812
|130
|422
|3912
|290
|-
|1960
|1129
|603
|109
|1842
|101
|492
|3108
|1570
|-
|1970
|943
|424
|35
|1753
|84
|642
|3710
|3203
|-
|1980
|985
|375
|18
|1992
|85
|664
|3469
|1685
|-
|1990
|965
|338
|20
|2231
|92
|720
|3900
|982
|-
|2000*
|987
|298
|27
|961
|50
|90
|3 251
|
|-
|2010
|874
|238
|36
|921
|37
|97
|3 898
|
|-
|2012
|861
|233
|36
|902
|35
|96
|3 911
|
|}
'''*)''' Tallgrunnlaget er endret: sauer over ett år, melkegeiter og avlssvin over seks måneder.

'''Kjøtt'''

Siden 1959 har produksjonen av kjøtt i Norge økt fra 119 000 til 316 000 tonn. Regnet per innbygger er produksjonen så å si fordoblet. Produksjonen av fjørfekjøtt har økt mest, fra under 1&nbsp;kg per person i 1959 til 17&nbsp;kg i 2009. Fra 1959 til 2009 har kjøttproduksjonen økt fra 33,5&nbsp;kg til 65,5&nbsp;kg per innbygger. Sammensetningen av kjøttproduksjonen har endret seg mye i perioden: Storfe og sau/lam har redusert sin andel fra vel halvparten av produksjonen til en tredjedel, svin har så å si holdt stillingen på om lag 40 prosent, mens fjørfekjøtt har økt fra 2,5 til 26 prosent av produksjonen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/kjottproduksjonen-okte-165-prosent-paa-50-aar|tittel=Landbruket i Norge|besøksdato=18.4.2018|dato=2009|forlag=SSB|sitat=}}</ref>. Kjøttproduksjonen økte 165 prosent på 50 år. Årlig slaktes det ca. 68 millioner slaktekyllinger og 1,3 millioner kalkuner, kjøttmengde av de ulike slakt vises i tabellen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt/aar|tittel=Kjøttproduksjon|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2017|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.
{| class="wikitable"
|Ulike  dyreslag
|Slakt  godkjent til mat, tonn
|-
|Svin
|137 716
|-
|Fjørfe
|98 292
|-
|Storfe
|81 676
|-
|Sau
|25 990
|-
|I alt
|343 674
|}
'''Eggproduksjon'''

I Norge finnes det totalt ca. 4 millioner høner til enhver tid, fordelt på rundt 500 gårdsbruk. Om lag 6 % av hønene er på gårder med økologisk drift, 56 % er i frittgående drift og 36 % er i miljøinnredede bur<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/naeringsliv/norge-flommer-over-av-egg-naa-kuttes-prisen/20328740|tittel=Norge flyter over av egg|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2013|forlag=Animalia|sitat=}}</ref>.