Redigerer Norsk Folkemuseum (avsnitt)

=== Museet vokser ===
For å gi plass til voksende samlinger av gjenstander og bygninger ble tomten utvidet og en ny museumsbygning reist i 1914. Samtidig begynte innsamlingen av byhus til «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble det store anlegget rundt museets torg reist i årene 1934&ndash;38. I de følgende årene ble friluftsmuseet kraftig utbygget med ambisjonen om å vise komplette gårdstun fra 15 regioner i Norge, en plan som aldri ble fullført. 

Etter Hans Aalls død var [[Reidar Kjellberg]] direktør fra 1946 til 1975. Gjenstandssamlingene og friluftsmuseet fortsatte å vokse i etterkrigstiden, og «Gamlebyen» fikk stor tilvekst av bygninger som måtte vike for byfornyelsen i Oslo. Siste tilskudd er leiegården fra [[Wessels gate 15]], gjenreist og innredet fra 1999 til 2009.

I 1983 vedtok Nordiska Museet å overføre og deponere 16000 gjenstander av norsk folkekunst til Folkemuseet. Blant gjenstandene var mange blant de som ble innkjøpt av Arthur Hazelius i 1880-90-åra. Nordiska Museet hadde opprinnelig tilbudt tilbakeføring allerede tidlig på 1970-tallet, men forhandlingene strandet på motstand mot å la lokalmuseer rundt om i landet motta gjenstander fra sitt distrikt. Fra svensk side ønsket man at samlingen ble holdt samlet på Norsk Folkemuseum som et langtidsdepositum.<ref>"Museumsskattene til Folkemuseet". {{ Kilde avis | tittel = Nationen | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19830210_66_34_1 | side = 5| dato = 10.02.1983 }}
</ref> Fra folkemuseets side skulle en ny fløy bygges for samlingen. I 1990 overtok museet store deler av de norske samlingene fra Nordiska Museet. Ved 100-årsjubileet i 1994 kunne museet ta i bruk et nytt besøkssenter og nye magasiner. 

[[Thaulow-museet]], [[Norsk Farmasihistorisk Museum]] og [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i [[Arbins gate (Oslo)|Arbins gate]] 1 / [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 26 inngår i Norsk Folkemuseum. Museet forvalter også bygningene og parken på [[Bogstad gård]] i [[Sørkedalen]] gjennom en egen stiftelse. 

I 1993 ble Norsk Folkemuseum av [[Kulturdepartementet]] bedt om å flytte [[Henrik Ibsen]]s arbeidsværelse tilbake til [[Arbins gate (Oslo)|Arbins gate]] 1, hvor dikteren bodde i sine siste leveår. Samtidig ble Norsk Folkemuseum ansvarlig for driften av det nye [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]], som i dag er gjort til en seksjon av Norsk Folkemuseum.

I 2004 overtok Norsk Folkemuseum forvaltningen av [[Bygdøy kongsgård]], landskapsparken, jordveien og driftsbygningene, men ikke gårdens hovedbygning og kongefamiliens private park. [[Norsk etnologisk gransking]] ble lagt inn under Norsk Folkemuseum fra 2005. 
Som en følge av [[den nasjonale museumsreformen]] er stiftelsen [[Eidsvoll 1814]] som forvalter [[Eidsvollsbygningen]] fra 1. juli 2009 slått sammen med Norsk Folkemuseum og utgjør en avdeling innenfor dette museet. Fra 2015 er Norsk Folkemuseum også konsolidert med [[Norsk Maritimt Museum]].

Norsk Folkemuseum var fra starten eid av en medlemsforening, men ble i 1990 organisert som en selveiende stiftelse med venneforening. Det finansieres hovedsakelig med statstilskudd. Besøkstallet i 2004 var 266&nbsp;176. Samlingene omfattet 155 antikvariske bygninger fra middelalderen til moderne tid og ca. 155&nbsp;000 gjenstander. Museet har siden 1943 utgitt årboken «By og Bygd». Venneforeningen har omkring 2&nbsp;000 medlemmer. 

Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en avdeling i Stiftelsen Norsk Folkemuseum hvis øvrige avdelinger er Bygdø Kongsgård, Bogstad Gård, Eidsvoll 1814 og Norsk Maritimt Museum.