Redigerer Norsk (avsnitt)

==Skriftspråk==
===Alfabet===
{{Utdypende|Det norske alfabetet}}
Det norske alfabetet har 29 bokstaver. Det bygger på [[det latinske alfabetet]], og har i tillegg de tre [[vokal]]ene ''æ'', ''ø'' og ''å'', som har sin plass i slutten av alfabetet.
{| border=0 cellpadding=4 cellspacing=1 style="padding:0 .5em .2em; border:1px solid #999; margin:1em 0;"
|- style="font-size:large; text-align:center; "
| [[A]] || [[B]] || [[C]] || [[D]] || [[E]] || [[F]] || [[G]] || [[H]] || [[I]] || [[J]] || [[K]] || [[L]] || [[M (bokstav)|M]] || [[N]] || [[O]] || [[P]] || [[Q]] || [[R]] || [[S]] || [[T]] || [[U]] || [[V]] || [[W]] || [[X]] || [[Y]] || [[Z]] || [[Æ]] || [[Ø (bokstav)|Ø]] || [[Å (bokstav)|Å]]
|- style="font-size:large; text-align:center; "
| a || b || c || d || e || f || g || h || i || j || k || l || m || n || o || p || q || r || s || t || u || v || w || x || y || z || æ || ø || å
|}

Bokstavene ''c'', ''q'', ''w'', ''x'' og ''z'' brukes nesten utelukkende i [[lånord]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=33&menu=004 |tittel=UCLA Language Materials Project – Norwegian |besøksdato=2011-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110605043430/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=33&menu=004 |arkivdato=2011-06-05 |url-status=død }}</ref> Enkelte norske etternavn blir også skrevet med disse bokstavene.

Noen vokaler kan modifiseres ved å bruke [[Diakritisk tegn|diakritiske tegn]]: ''é'', ''è'', ''ê'', ''ó'', ''ò'', ''â'', og ''ô''. På nynorsk kan også ''ì'', ''ù'' og ''ỳ'' forekomme. De diakritiske tegnene er ikke obligatoriske, men kan i noen tilfeller skille mellom ulike betydninger av ordet, for eksempel ''[[:wikt:for|for]]'', ''[[:wikt:fór|fór]]'', ''[[:wikt:fòr|fòr]]'' og ''[[:wikt:fôr|fôr]]'' på nynorsk. Noen lånord blir skrevet med andre diakritiske tegn, særlig ''ü'', ''á'' og ''à''.

===Målformer===
[[Fil:Jamstillingsvedtaket 1885.png|right|thumb|[[Sidestillingsvedtaket]] av 1885, hvor det het at «det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog».]]
[[Fil:Målformer i Norge.png|right|thumb|Målformer etter kommune{{Legend|#00C7F4|2=Nynorsk}}{{Legend|#FD6C52|Bokmål}}]]
Før 1885 hadde norsk bare én offisiell målform, og dette skriftspråket var i alt det vesentlige identisk med dansk. Språket gikk under forskjellige navn, men ble på 1800-tallet stort sett bare kalt norsk. Gjennom [[Ivar Aasen]]s arbeid med å skape språket [[landsmål]] ble det etablert en situasjon med to skriftlige målformer. I 1885 fattet Stortinget et vedtak der det bad regjeringen «om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog».

====Riksmål og bokmål====
{{Refforbedreavsnitt}}
:''Utdypende artikler: [[Riksmål]] og [[bokmål]]''

Både dansk og norsk gjennomgikk på 1800- og 1900-tallet en gradvis reform av skriftspråket. Riksmålet ble reformert i 1907 og 1917. I 1929 ble den offisielle normen døpt om til [[bokmål]]. Utviklingen av dette skriftspråket ble fra 1938 preget av strid mellom de som ville smelte språket sammen med nynorsk for å skape et «[[samnorsk]]», og de som motsatte seg denne utviklingen. Etter at samnorskpolitikken hadde vist seg mislykket ble [[Vogt-komitéen]] («språkfredskomiteen») nedsatt, noe som resulterte i en reform av offisielt bokmål i 1981 i konservativ retning. I 2005 fulgte enda en reform som nærmest eliminerte forskjellene mellom riksmålsnormalen og (moderat) bokmål.

I dag rommer den offisielle varianten av bokmål som normeres av Språkrådet både former som kalles [[moderat bokmål]] og former som kalles [[radikalt bokmål]]. Moderat bokmål er mer eller mindre identisk med Det Norske Akademis riksmålsnorm.

====Landsmål, nynorsk og høgnorsk====
:''Utdypende artikler: [[Nynorsk]] og [[høgnorsk]]''
Ivar Aasens opprinnelige [[landsmål]] fikk ved Stortingsvedtak i 1929 navnet [[nynorsk]]. [[Samnorsk]]politikken førte fra 1938 til at en lang rekke «bokmålsformer» ble tatt inn i nynorsk. I dag rommer nynorsk, som offisielt normert av Språkrådet, mange ulike former. Tilhengere av Ivar Aasens opprinnelige skriftspråk, den mest konservative varianten av nynorsk, kaller dette språket [[høgnorsk]], som har vært fremmet av [[Ivar Aasen-sambandet]].

====Bruk av målformene i Norge====
Av de 428 kommunene i Norge, har 160 bokmål som offisiell målform, 114 nynorsk, mens 157 kommuner er språklig nøytrale.<ref name="bokmål-nynorsk" /> De fleste kommunene med nynorsk som målform ligger på [[Vestlandet]], [[Sørlandet]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Hallingdal]] og [[Vest-Telemark]]. Per 1. juli 2009 har de tre fylkene ([[Møre og Romsdal]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]]) med nynorsk som målform 829 417 innbyggere. De to fylkene ([[Østfold]] og [[Vestfold]]) med bokmål som målform har 500 254 innbyggere. De fire fylkene ([[Møre og Romsdal]], [[Sogn og Fjordane]], [[Hordaland]] og [[Rogaland]]) med nynorsk som flertallsmålform har 1 253 610 innbyggere. De ni fylkene ([[Østfold]], [[Akershus]], [[Hedmark]], [[Oppland]], [[Buskerud]], [[Vestfold]], [[Vest-Agder]], [[Nordland]] og [[Finnmark]]) med bokmål som flertallsmålform har 2 140 590 innbyggere.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/19971998/stmeld-nr-13-1997-98-/15.html?id=315687 Kultur- og kirkedepartementet - Målvedtak i kommuner og fylkeskommuner]</ref> Vestfold er det eneste fylket i landet hvor alle kommuner har bokmål som målform. Det samme gjelder Sogn og Fjordane, hvor alle kommunene har nynorsk som målform.

Rundt 88,1 % av grunnskoleelevene i Norge hadde bokmål som opplæringsmål i 2020, mens 11,9 % hadde nynorsk som målform.<ref>https://www.ssb.no/statbank/table/03743/tableViewLayout1/</ref> 11,1 % av de vernepliktige oppga nynorsk som målform i 2005. Dette var en stigning på 1,7 % fra året før.<ref name="bokmål-nynorsk" /> Rundt 89 % ber om å få selvangivelsen på bokmål.<ref name="bokmål-nynorsk" /> 5,1 % av bøkene som ble gitt ut på norsk i 2017 var på nynorsk<ref>{{Kilde www|url=https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/statistikk-over-bokutgivelser-for-barn-og-unge-i-2017/|tittel=Statistikk over bokutgivelser 2017|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. 89 % av avisene i Norge redigeres på bokmål, 6 % på nynorsk og 5 % på begge målformene.<ref name="bokmål-nynorsk" />

====Norsk i Nord-Amerika====
På 18- og 1900-tallet var det tidvis et betydelig antall norske språkbrukere i Nord-Amerika. Det var lokalsamfunn som var helt norskspråklige, med egne skoler, aviser og lignende. Norskspråklige samfunn i USA fulgte ikke nødvendigvis rettskrivningsreformene som ble gjennomført i Norge på 1900-tallet, da norskamerikanerne stort sett hadde forlatt Norge før disse ble gjennomført, og norskspråklige samfunn i Amerika kunne dermed virke stivnede og arkaiske på norske språkbrukere i Norge. Så sent som 1959 utkom f.eks. den relativt store norske ukeavisen ''[[Decorah Posten]]'' i en språkform som avviste vesentlige deler av 1907-reformen og holdt fast på store bokstaver i substantiver, som alle norske språkbrukere i Norge hadde gått bort fra mange tiår tidligere.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19591029_91_252_1 Dagbladet 1959-10-29]</ref> I løpet av 1900-tallet har antallet norskspråklige i Nord-Amerika, og særlig morsmålsbrukere, gått drastisk ned.