Redigerer Norrøn religion (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Germansk fellesskap ===
[[Fil:Helleristning2.JPG|thumb|Helleristning av ville dyr i Moelv i Norge.]]
i den tiden som vi kaller [[vikingtiden]] er det vanskelig å sette en klar avgrensning av [[Norden]]. Grenser var flytende, og når man bevegde seg vekk fra hjemmet ble de kulturelle forskjeller gradvis større inntil man nådde fram til en nytt kulturområde. Det var kommunikasjon og faste reiser mellom de landområdene som i dag er [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]]. Overordnet sett utgjorde de religiøse forstillingene i Norden et relativt homogent [[Semantikk|semantisk]] univers hvor det synes å ha vært høy grad av kulturell kontinuitet i de brede befolkningen. Samtidig var det regionale ulikheter, noe som kommer fram i [[dialekt]]forskjeller, men også i religiøs praktisering av troen, blant annet var enkelte guder mer framtredende i visse områder, andre guder i andre områder.

Samtidig var den nordiske kultur en del av et større germansk fellesskap som lengre ute i tid var en del av en indoeuropeisk.<ref>Schjødt, Jens Peter (2007): ''Hvad er det i grunden vi rekonstruerer?'' s. 37-38</ref> Nordisk religion var således en samling av lokale religioner som til tross for lokale forskjeller ble holdt sammen av et felles nordisk språk. Religionen hadde over tid vokst sammen og besto av mange elementer som til dels hadde forskjellig opphav. Det kunne både være gammel overlevering og samtidig lån fra andre, ytre kulturer.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 13</ref><ref>Schjødt, Jens Peter (2007): ''Hvad er det i grunden vi rekonstruerer?'' s. 43-44</ref> Gro Steinsland beskriver på denne bakgrunn norrøn religion som en [[Etnisitet|etnisk]] religion eller en [[folkereligion]]. Den hadde vokst fram som en del av tradisjonen innenfor en bestemt befolkningsgruppe, og var en integrert del av en bestemt kultur. Hun påpeker videre at tyngdepunktet ikke lå i trosforestillingene, men i den rituelle praksis. Mytologien hadde derfor ikke en fast og endelig form, men varierte i tid og sted, i motsetningen til kristendommen, Den var også knyttet til et bestemt folks territorium og man ble automatisk født inn i fellesskapet.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 31-32</ref> Det var også naturlig for et samfunn og religiøse forestillinger som bygget på ætten og minnet av forfedrene.

Det er ikke noen opplagt tidspunkt bakover i tid for når norrøn hedendom oppsto, og det er ikke mulig å peke på et avgjørende skille hvor det skjedde religiøse endringer i en samfunnsmessigst overgang fra en tid til en annen, eksempelvis som under utbruddet av [[pest]] på begynnelsen av [[500-tallet]]. Grunnen er at kildematerialet er spinkelt, men ettersom forskerne mener at de nordiske samfunnene ble såpass rystet at språket endret seg, fra [[Urnordisk|urnordiske språk]] til [[Norrønt|vestnorrønt]] i Norge, kan man ikke utelukke at ikke de religiøse forestillingene endret seg samtidig.<ref>Solberg, Bergljot: ''Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus''. Cappelen 2003. ISBN 82-02-23178-7. Side 202.</ref>

Norden har vært bebodd av mennesker siden slutten av siste [[istid]], men graden av kulturell kontinuitet mellom det opprinnelige samfunnet av [[jegere og samlere]] og det som oppsto i vikingtiden er bare i begrenset grad dokumentert. Rundt år [[300]] e.Kr. dukker de første spor opp fra det germanske området som indikerer dyrkelsen av guder som bar de navn som gjenfinnes i de litterære kildene.<ref>Axboe, Morten (2005): «Guld og Guder», i Torsten Capelle og Christian Fischer; ''Ragnarok: Odins verden'', 2005. Side 47.</ref>

=== Den indoeuropeiske forbindelse ===
Begrepet [[indoeuropeisk]] dekker et språklig slektskap mellom en rekke folkeslag som hovedsakelig stammer fra [[Eurasia]]. Teorien om et indoeuropeisk utgangspunkt for den nordiske kultur bygger derfor på lingvistiske forbindelser. Det er antatt at det indoeuropeiske språk spredte seg til [[Europa]] og vestlige [[Asia]] en gang mellom 3000-tallet og 2000-tallet f.Kr. Fremst i denne teoribyggingen sto den [[Litauen|litauiske]] og [[USA|amerikanske]] arkeologen [[Marija Gimbutas]].<ref>Gimbutas, Marija; Dexter, Miriam Robbins; Jones-Bley, Karlene (1997): ''The Kurgan Culture and the Indo-Europeanization of Europe: Selected Articles from 1952 to 1993'', Washington, D. C.: Institute for the Study of Man, ISBN 0941694569</ref> I nyere tid har denne teorien blitt nyansert fra både lingvistisk og [[Genetikk|genetisk]] utgangspunkt. Den [[England|engelske]] arkeolog [[Colin Renfrew]] har kommet fram til at utbredelsen går helt tilbake til rundt 5000 f.Kr. og da samtidig med utbredelsen av [[jordbruk]]et i denne delen av verden. Denne ekspansjonen var heller ikke et resultat av en plutselig utvandring, men skjedde langsomt og gjennom naturlig ekspansjon av dyrkbare områder.<ref>Renfrew, Colin (1987): ''Archeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins'', London</ref> Likevel har Renfrews teori mistet noe av tyngdepunktet, og Gimbutas’ [[Kurgan-hypotese]] om omfattende folkevandringer har igjen fått større tyngde i forskningsmiljøene.<ref>Mallory et. al. (1997): «Kurgan-løsningen er tiltrekkende og har blitt akseptert av mange arkeologer og lingvister, delvis eller helt. Det er den løsningen som man møter i ''Encyclopaedia Britannica'' og i ''Grand Dictionnaire Encyclopédique Larousse''.»</ref><ref>Strazny (2000)s. 163: «Den enkeltstående mest populære forslag er Den pontisk-kaspiske steppene (se Kurgan-hypotesen)...»</ref> Det gjenstår dog ytterligere forskning på dette området, og det er naturlig at tilliten til teorier går i bølger.

=== Blandingskultur ===
De nordiske språk tilhører den germanske språkgruppe og det er naturlig å søke etter paralleller til nordisk hedenskap blant de folkeslag som tilhører denne. Germansk kultur var språklig og i geografisk utstrekning et løst fellesskap uten noe sentralt sentrum.<ref>Bæksted, Anders (1996): ''Nordiske guder og helte'', København ISBN 8756757077. Side 11</ref> Likheter i bevarte navn på gudene er et tegn på kulturell forbindelse mellom sør- og nordgermanske områder. Tilsvarende navn på ukedagene er også et slående eksempel. Ytterligere et tegn er bruken av [[runer]] over hele det germanske området.<ref>Bæksted (1996) ss. 13-17</ref> I Norge oppsto kulturen hverken isolert eller kun importert sørfra, men i møte mellom germanske, [[Keltere|keltiske]] og [[Samer|samiske]] kulturer. Gro Steinsland legger vekt på at den nordiske kultur lå i utkanten av det germanske området.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 22-26</ref>

I eldre forskning har det vært en tendens til at samene kun lånte fra germansk kultur, men Steinsland påpeker at samene sannsynligvis ble betraktet som en likeverdig kultur av nordboerne og forskningen har derfor hatt oppmerksomhet på fellestrekk mellom de to kulturer, for eksempelvis seidtradisjonen som har store likheter med cirkumpolare [[Sjamanisme|sjamanistiske]] tradisjon. Nyere forskning er derfor mer åpne for muligheten av samisk påvirkning av norrøn hedendom. Steinsland advarer dog mot overdrevet fokus på likhetene mellom seid og samisk [[noaide]]tradisjon som kan skygge for de faktiske forskjeller mellom dem. Det var store ulikheter mellom den samiske og norrøne samfunnsstruktur ved at den ene var nomadisk og den andre fastboende. Hun foretrekker å beskrive de to kulturer som selvstendige enheter som i årtusener sameksisterte i Skandinavia og hvor likhetene ikke nødvendigvis er resultat av direkte lån, men uttrykk for møtepunkter mellom to forskjellige kulturer.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 24-26</ref>