Redigerer Norges skoger (avsnitt)

===Varmekjære lauvskoger (edellauvskog)===
Til de varmekjære [[løvtrær|lauvtrea]] hører [[eik]], [[ask]], [[hassel]], [[alm]], [[Orer|svartor]], [[lind]], [[bøk]] og [[Lønnfamilien|lønn]]. De kan enkelte steder danne rene bestand, men vanligst forekommer de to eller flere i blanda bestand. De har høgere varmekrav enn bartrea; en regner gjerne en gjennomsnittstemperatur på ca. 12&nbsp;°C  for de fire varmeste månedene, mens gran og furu krever ca. 8&nbsp;°C.

Lauvskogene er lysåpne skoger med et rikt busk- og feltsjikt. I busksjiktet finner en arter som [[krossved]], [[trollhegg]] og [[tysbast]]. Feltsjiktet kan tidlig om våren ha arter som blåveis, hvitveis, [[maigull]], [[gullstjerne]] og [[marianøkleblom]]; senere på sommeren [[kransmynte]], [[kranskonvall]], [[storklokke]] og [[skogsvinerot]]. Av grasarter finner en høgvokste arter som [[skogfaks]], [[myskegras]] og [[skogsvingel]].

Innover i dalføra på Østlandet og nordover langs kysten kan en finne mindre lokaliteter av varmekjære lauvtrær utafor området for sammenhengende utbredelse. En finner dem da på særlig gunstige lokaliteter, som i bratte, sørvendte lier, ofte på [[rasmark]] innunder fjellskrenter. To arter varmekjære lauvtre har spredte forekomster nord for polarsirkelen, nemlig hassel som forekommer helt nord til Steigen, og alm som vokser nord til Beiarn like sør for Bodø.

I varmeperioder etter [[istiden|istida]] har de varmekjære lauvskogene hatt en langt videre utbredelse enn i dag.
====Bøkeskoger====
[[Fil:Bøkeskog2.jpg|thumb|Bøkeskog]]
Bøkeskoger finnes lokalt i [[Vestfold]]; mest kjent er [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen i Larvik]]. Bøk er et varmekjært treslag som trives best på god moldjord med frisk fuktighet. Bøka er det mest skyggetålende treslaget, og vil på visse steder langs kysten i Sør-Norge kunne skygge ut gran. Pga. en vanskelig avsetningssituasjon for lauvtrevirke er den derfor gjerne blitt bekjempa i skogbruket.

Bøk kan finnes i rene bestand, og har da et lystett kronetak som ikke tillater noe feltsjikt. Bakken dekkes av lauv og jordsmonnet er surt. [[Hvitveis]] er en art som tilpasser seg bøkeskogen godt, idet den blomstrer før trærne har satt blad. I feltsjiktet kan en ellers finne [[myske]], [[gauksyre]] og [[hårfrytle]]. Det er vanlig å skille mellom ''smylebøkeskog'' og ''myskebøkeskog''. I mer lysåpne bøkeskoger der bøka veksler med gran, kan feltsjiktet ha arter som [[maiblom]] og [[blåbær]].

Bøka er det treslaget som sist innvandra til landet, for ca. 2000 år siden. Én teori er at bøka kan ha kommet med ballastjord fra Danmark eller andre land lenger sør. Når det gjelder verdens nordligste bøkeskog i [[Lindås]] i [[Hordaland]], har det vært antyda at bøka har kommet med ballastjord fra Østlandet i [[Vikingtida]].

====Eikeskoger====
Langs kysten av Østlandet, Agder og Sør-Vestlandet kan en i ytre strøk finne eikeskoger som er en nordlig utløper av den mellomeuropeiske, atlantiske eikeskogen. Til forskjell fra øvrige varmekjære lauvtrær er eika seintvoksende, og jordsmonnet er surt og næringsfattig.
[[Fil:Birch grove Norway.jpg|thumb|Lavlandsbjørk (hengebjørk). Ringsaker, Hedmark.]]
Eikeskogene har både sommereik og vintereik, og enkelte steder kan det være innblanding av nøysomme treslag som bjørk og [[osp]]. Feltskiktet er fattig og inneholder lite krevende arter som smyle, blåbær og maiblom, foruten lyngarter.