Redigerer Norges kvinnelandslag i fotball (avsnitt)

=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble [[Even Pellerud]]. Han tok laget inn i [[EM i fotball for kvinner 1991 kvalifisering|kvalifisering til EM 1991]], og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over [[Ungarns kvinnelandslag i fotball|Ungarn]], og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for [[VM i fotball for kvinner 1991|VM-sluttspillet i Kina]]. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner<ref name="SB92">''Sportsboken 91-92'' s. 224–227, red. Alf Axelsen, Arvid Eriksen, Jan Greve og Jan Hedenstad, Sportsboken A.S, ISBN 82-90773-05-6</ref> i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på [[straffesparkkonkurranse]] etter to redninger av [[Reidun Seth]], og møtte Tyskland i finalen.  Norge tok ledelsen ved [[Birthe Hegstad]] like etter pause, men en feil av [[Linda Medalen]] ga [[Heidi Mohr]] muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje.<ref name="SB92" /> Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. 

Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen [[Bente Nordby]] debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for [[Kinas kvinnelandslag i fotball|Kina]] i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over [[New Zealands kvinnelandslag i fotball|New Zealand]] og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være  straffespark eksekvert av [[Tina Svensson]]. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av [[Agnete Carlsen]]. I finalen ventet en ny rival, [[USAs kvinnelandslag i fotball|USA]]. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett,<ref name="SB93">''Sportsboken 92-93'', s. 174–176 og 232–233, red. Alf Axelsen, Arvid Eriksen, Jan Greve og Jan Hedenstad, Sportsboken A.S, ISBN 82-516-1428-7</ref> og tok ledelsen ved [[Michelle Akers]], Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.<ref name="SB93" />

==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i [[1993]] var Norge kvalifisert til [[EM i fotball for kvinner 1993|EM]] i [[Italia]] etter en svært lett [[EM i fotball for kvinner 1993 kvalifisering|kvalifiseringsrunde]] med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, [[Heidi Støre]]; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen [[Anne Nymark Andersen]]. Kaptein [[Birthe Hegstad]] hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.

I 1994 spilte Norge i den første [[Algarve Cup]] i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.

==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====

I [[1995]] var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. [[VM i fotball for kvinner 1995|VM]] ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra [[UEFA]], ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, [[Tsjekkias kvinnelandslag i fotball|Den tsjekkiske republikk]] og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.

==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for [[Nederlands kvinnelandslag i fotball|Nederland]], ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, [[Bente Nordby]], som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. [[Tone Haugen]], som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og [[Marianne Pettersen]] kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.  

I gruppespillet møtte Norge England, [[Canadas kvinnelandslag i fotball|Canada]] og [[Nigerias kvinnelandslag i fotball|Nigeria]]. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved [[Gro Espeseth]], Medalen og [[Hege Riise]], og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.

Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. [[Ann Kristin Aarønes]] scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom [[Heidi Støre]] ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen. 

Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen  som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein [[Gro Espeseth]] turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over [[Slovakias kvinnelandslag i fotball|Slovakia]] i [[EM i fotball for kvinner 1997 kvalifisering|EM-kvalifisering]], som per [[2009]] er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.

I 1995 mottok landslaget [[Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris]].

==== OL 1996: Ny medalje ====

Pelleruds siste turnering ble [[Fotball under Sommer-OL 1996|OL]] i [[Atlanta]] i 1996. I første kamp møtte Norge [[Brasils kvinnelandslag i fotball|Brasil]], som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men [[Pretinha]] utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper.<ref name="OLSportsbok">''Sportsboken 96-97'', s. 30–33 og 256–257, Sportsboken a.s., red. Arvid Eriksen, ISBN 82-516-1611-5</ref> [[Heidi Støre]] ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene;<ref name="OLSportsbok" /> [[Brit Sandaune]] erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.

Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål.<ref>[http://rsssf.com/tableso/ol1996f-women-det.html Womens Football Tournament 1996 Olympiad], RSSSF, hentet 26. oktober 2009</ref> Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. 

I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av [[Linda Medalen]] etter pasning fra [[Agnete Carlsen]]. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på [[Sanford Stadium]] i [[Athens, Georgia|Athens]], og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at [[Gro Espeseth]] skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport<ref name="NYTimes">[http://www.nytimes.com/1996/07/29/sports/atlanta-day-10-soccer-overtime-goal-sends-us-women-to-final.html?scp=1&sq=norway%201996%20macmillan&st=cse ATLANTA DAY 10 -- SOCCER;Overtime Goal Sends U.S. Women to Final], New York Times, 29. juli 1996, hentet fra nytimes.com 26. oktober 2009</ref>, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes.<ref name="OLSportsbok" /> New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. [[Michelle Akers]] satte inn den straffen dommeren ga, og etter at [[Agnete Carlsen]] ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter [[Shannon MacMillan]] anledningen til å avgjøre kampen på [[golden goal]] ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes. 

Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.