Redigerer Norges kulturlandskap (avsnitt)

===Utmark, beite og forsanking===
[[Fil:Tjøme Ferderfår.JPG|thumb| På Tjøme beiter utgangarsau flere øyer og landskapsvernområder for å hindre tilgroing med trær; denne saueflokken er fotografert på [[Kløvningen]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

Husdyra beitet hovedsakelig i utmarka, og det var også der det meste av vinterforet ble funnet. [[Gjeting]] for å finne husdyra igjen og verne dem mot udyr ble et utbredt [[barnearbeid]].  I jernalderen kom også [[sigd]] og [[ljå]], som muliggjorde en mer effektiv slått, både på eng og utslåtter. [[Styving|Lauing]] var en viktig del av vinterforet, og [[Styving|styve]]de [[løvtrær]] må ha vært vanlig, særlig i den nærmeste del av utmarka omkring gårdene. 

I 2007 er mer enn 2 millioner sauer og lam på [[utmark]]sbeite om sommeren i Norge. Utmarksbeite er beiteområder utenfor inngjerdete områder, som skog og fjell og gressdekte øyer. Sammen med et betydelig mindre antall geit og ku påvirker disse vegetasjonsmønsteret. Det anslås at fôrmengdene som inntas av husdyr på utmarksbeitet har en verdi på 800 millioner kroner, to tredjedeler av dette inntas av sau.<ref>[http://www.beiterett.nsg.no/doc/Prosjekt_beiterett/Verdisetting%20av%20beitebruk/Verdi%20av%20f%C3%B4r%20fr%C3%A5%20utmarksbeite%20og%20sysselsetting%20i%20beitebaserte%20n%C3%A6ringar.pdf Verdi av fôr frå utmarksbeite og sysselsetting i beitebaserte næringar]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}, ISBN 82-7077-657-2</ref> 

Inntil 1950 var beitingen av utmarka langt mer omfattende enn i dag hvor det hovedsakelig er sau som benytter utmarksbeitene. Tidligere har storfe beitet i utmarka i et betydelig omfang, ikke minst i forbindelse med seterdrift.

Slåttelandskap og beitelandskap har store forskjeller når det gjelder vegetasjon. I beitelandskapet er det dyrenes preferanser som teller. De velsmakende plantene blir spist, mens andre blir stående. Vedlikehold av et intensivt utnyttet beitelandskap vil kunne være å fjerne uønskede planter som står igjen etter dyrene. Brenning av lynghei er begrunnet på denne måten. I slåttelandskapet fjernes all vegetasjon med ljå. Tidlige lyskrevende arter blir da prioritert.