Redigerer Norges geologi (avsnitt)

===Kambrosilur i Oslofeltet===
{{Se også|Oslofeltet}}

[[Fil:Geo Oslofeltet map no 02.JPG|thumb|400px|Geologisk kart over Oslofeltet.]]

Fra [[Langesund]] i sør til [[Mjøsa]] i nord. Dette er den lagrekken fra kambrosilurtiden som er minst omdannet ved metamorfose, den er svært fossilrik og antagelig verdens mest studerte lagrekke.

====Kambriumtiden====
Kambriske avsetninger har mest komplett lagrekke lengst nord i Oslofeltet. ''Vangsåsformasjonen'' på [[Ringsaker]] er datert til tidlig kambriumtiden. Mange steder, f.eks. i Oslo, finnes ellers et tynt konglomeratlag fra midtre kambriumtiden som ligger direkte på prekambriske bergarter. Midtre og øvre lag fra kambriumtiden består for det meste av [[alunskifer]].

Hele den kambriske lagrekken har [[trilobitt]]er som ledefossiler: [[Holmia]] fra tidligkambrium, [[Paradoxides]] fra midtre kambrium og [[olenid]]er fra overkambrium.

====Ordoviciumtiden====
Gradvis bedre vannsirkulasjon i havet gav etterhvert avsetning av lysere leire, selv om leiren fra begynnelsen av ordoviciumtiden var svart. I ordoviciumtiden ble det også dannet kalklag, og spesielt omkring Oslo finnes lag av [[knollekalk]]. Kalken kalles [[Ortocerkalk]], som bl.a. består av fossile [[Endoceras]]-skall. Leirskiferen har fossiler av [[graptolitt]], som er svært gode ledefossiler til aldersbestemmelse. [[Korall]]ene oppsto for første gang i ordovicium.

====Silurtiden====
[[Ringerikssandstein]] utgjør en opptil 1000 meter tykk lagrekke av rødlig og grønnlig sandstein.