Redigerer Norges finansminister (avsnitt)

== Det okkuperte Norge 1940–45 ==
{{Tidslinje Norges finansministre}}
For [[andre verdenskrig|krigsperioden 1940–45]] viser tabellen de finansministrene som fungerte i [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske eksilregjeringen i London]]. Det var også en administrasjon i [[Norge under andre verdenskrig|det okkuperte Norge]].

[[Vidkun Quisling]] [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|utropte]] umiddelbart etter [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske innmarsjen]] 9. april 1940 seg selv til regjeringssjef og utnevnte en regjering. I denne var godseier [[Frederik Prytz]] (1878–1945) finansminister.<ref>''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling'', stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 76.</ref> Regjeringen kom aldri i funksjon, og 15. april ble et nyetablert [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]] oppnevnt av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i samråd med den tyske minister i Oslo, [[Curt Bräuer]] (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] (1872–1943), med [[Gunnar Jahn]] (1883–1971) som sjef for Finansdepartementet.<ref>Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i ''Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945'', Aschehoug 1946.</ref>

24. april ble [[Josef Terboven]] utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble det oppnevnt konstituerte [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|statsråder]]. Finansminister ble banksjef [[Erling Sandberg]] (1879–1956).<ref>Talen er gjengitt i ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling'', stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 514 ff.</ref>

1. februar 1942 ble så Quisling utnevnt til ministerpresident, og [[Vidkun Quislings andre regjering]] ble utpekt. I denne var igjen Frederik Prytz finansminister<ref>''1. februar 1942'', Blix forlag 1942.</ref> frem til sin død 19. februar 1945. Da overtok [[Per von Hirsch]] (1902–1987), som fungerte til okkupasjonens slutt. Utnevnelsen var imidlertid ikke permanent, han var ikke fullverdig regjeringsmedlem og deltok ikke på regjeringsmøtene.<ref>Oddvar Høidal: ''Quisling – en studie i landssvik'', Universitetsforlaget 1988, side 536.</ref>