Redigerer Norge under første verdenskrig (avsnitt)

===Regjeringens foranstaltninger===
I slutten av juli 1914 var statsminister Gunnar Knudsen på seiltur, og rakk ikke tilbake til hovedstaden før sent 2. august. Regjeringens første foranstaltninger ble derfor tatt uten ham i statsrådet 2. august. Da lot regjeringen [[nøytralitetsvern]]et innkalle, og man la grunnlaget for regjeringens økonomiske politikk under krigen. For å få orden i pengeforholdene under panikken ble Norges Banks seddelinnløsning stanset 4. august. Dessuten ble det innført en måneds [[moratorium]] for pengekrav. For å sikre statsfinansene ble det opptatt to dyre statslån i Storbritannia og i [[USA]].<ref>Keilhau (1927), s. 31.</ref>

For å sikre tilførselen av forsyninger ble det innført utførselsforbud for en rekke varer, og det ble gitt anledning til å innføre maksimalpriser. En [[provianteringskommisjonen|provianteringskommisjon]] ble nedsatt for å lede provianteringspolitikken. Denne kommisjonen innførte maksimalpriser på varer som korn, mais, kaffe, sukker, kull, koks, olje og bensin. Maksimalprisene ble imidlertid avskaffet etter at panikken hadde lagt seg utover høsten 1914. Det ble også opprettet en [[arbeidsledighetskomiteen av 1914|arbeidsledighetskomité]], fordi man fryktet arbeidsledighet, men denne frykten viste seg å være ubegrunnet.<ref>Keilhau (1927), s. 36&ndash;37.</ref>

Norge var helt avhengig av skipsforbindelsen med utlandet. Ved krigsutbruddet gikk imidlertid alle norske skip i havn, fordi det ble risikabelt å seile, og det var for dyrt å forsikre skipene mot krigsskader. Regjeringen nedsatte derfor en [[krigsforsikringskomiteen|krigsforsikringskomité]], som foreslo en gjensidig, men tvungen forsikring av norske skip. Krigsforsikringen ble opprettet ved lov av 21. august 1914, og førte til at norske skip snart kunne gå ut igjen og opprettholde skipsforbindelsen til Norge gjennom hele krigen.<ref>Keilhau (1927), s. 32&ndash;35.</ref>

Regjeringen innkalte straks Stortinget, som kom sammen 8. august og ble sittende i noen uker for å godkjenne regjeringens forslag til foranstaltninger. I pressen ble det tatt til orde for å danne en [[samlingsregjering]] i stedet for Knudsens Venstre-regjering, men dette ble avvist av Venstre.