Redigerer Norge (avsnitt)

==== Hovedtrekk ved landskapet ====
[[Fil:Distant massif of Hatten over Vestfjorden, Nordland, Norway, 2015 September.jpg|miniatyr|Sterkt oppskåret kystlandskap ved [[Tysfjord]], nord i Nordland, er eksempel på alpint høyfjellslandskap langs kysten.]]

Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8}}</ref>

# [[Strandflaten]] er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til [[Nordkapp]], og er særlig utpreget mellom [[Stad]] og Vesterålen med øyer som [[Smøla]] og [[Andøya]]. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten.
# Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen.
# [[Kontinentalskråningen]] er overgangen mellom [[kontinentalsokkelen]] og dyphavet utenfor.

De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper:
* Slettelandskap som omfatter [[sediment]]flater på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for [[Hardangervidda]] og [[Finnmarksvidda]]. På havbunnen finnes store sletter.
* Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen ofte finnes nær kysten som [[Lyngsalpene]] og [[Lofoten]]. Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk.