Redigerer Nordsamisk (avsnitt)

==Grammatikk==
Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.

Nordsamisk har sju [[kasus]], dersom en regner [[genitiv]] og [[akkusativ]] som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som én kasus. I tillegg til de grammatiske kasus [[nominativ]] og akkusativ/genitiv brukes lokalkasuser [[illativ]] og [[lokativ]] og de adverbiale kasus [[komitativ]] og [[essiv]]. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastedskasus falt sammen til ett lokativt kasus; ''Kárášjogas'' kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ ''Kárášjohkii'' betyr «til Karasjok».

Andre relasjoner blir uttrykt med [[postposisjon]]er, som ''birra'', «om», og ''haga'', «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i [[stadieveksling]]systemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.

På nordsamisk uttrykkes nektelse ved hjelp av et eget nektelsesverb + en nektelsesform av hovedverbet. I setningen ''Jeg kommer ikke'' «In boađe» bøyes nektelsesverbet etter person, mens hovedverbet har en fast nektelsesform uavhengig av person. Til sammenligning, kan ''(Jeg) kommer'' uttrykkes som «boađán».

[[Syntaks|Syntaktisk]] bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende [[SVO-språk|SVO-ordstilling]]. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.