Redigerer Nordlandsbåt (avsnitt)

=== Konservatisme eller rammebetingelser? ===
En annen årsak til at det tok tid før dekkede og tryggere fiskebåter fikk gjennomslag, var mange steder dårlig havner som medførte at båtene måtte trekkes på land i dårlig vær og manglende finansiering av dyrere båter. Skulle man låne penger, måtte det stilles pant i fast eiendom. Dette var ikke mulig for vanlige fisker så lenge forbeholdt kjøpmenn. Flere kjøpmenn investerte tidlig i dekkede skøyter. Hammerfest hadde en betydelig havfiskeflåte allerede fra 1840-tallet som fisket Håkjerring på bankene helt til Svalbard. Vardø fisket også mye Håkjerring, men det var på kystnære banker og her var de åpne båtene dominerende.

"''Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme''" sponset bygging av flere båter, de nevnte Listringer, en halvdekket canada-båt, en stålbåt av vestlandsform med flytetanker. Johannes Selsvik, båtbygger i Bodø, hadde en viss suksess med sin halvdekkede kutter med flytetanker kalt ''Bodøbåten''.

"''Selskabet''" kjøpte også en dekket skøyte fra [[Colin Archer]] i 1884 til Vardø, men den var dyr og de fikk ikke solgt den. Etter noen års utleie, ble den tollbåt. Etter redningsskøyta hadde vsit sin sjødyktighet, tok "''Selskabet''" igjen kontakt med Archer i 1895 som etter en reise nordpå, kom med et forslag til fiskeskøyte med jernkjøl. De kjøpte to som ble solgt videre til redusert pris og en kjøpmann som også fisket, kjøpte en for egne midler.

"''Selskabet''" ga Archers tegning fritt til lokale båtbyggere og båtbyggerne i nord var vel så tidlig som resten av landet, i gang med større produksjon av mellomstore dekkede fiskeskøyter.

Det var således ikke konservatisme og motstand mot ny teknologi som gjorde at nordlendingene holdt på båten sin, men rett og slett at den var den best egnede i forhold til datidens rammebetingelser.