Redigerer Nord-Irlands historie (avsnitt)

== 1925 til 1965 ==
[[Fil:James Craig Viscount Craigavon.jpg|thumb|Statsminister James Craig (1871 – 1940)]]
Under de suksessive unionistiske statsministerne fra [[James Craig]] (senere lord  Craigavon) og framover, praktiserte den unionistiske staten en politikk som er generelt betraktet som [[Forskjellsbehandling|diskriminerende]] overfor den nasjonalistiske og katolske mindretallet.

Dette mønsteret var fast etablert i henhold til lokale myndigheter,<ref>CAIN: Issues – Discrimination: [http://cain.ulst.ac.uk/issues/discrimination/whyte.htm John Whyte, 'How much discrimination was there under the Unionist regime, 1921-1968?'] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/issues/discrimination/whyte.htm |date=20190116023959 }}</ref>hvor valgfusk ble benyttet for å sikre unionistiske kontroll over en del kommuner med nasjonalistisk flertall. I en rekke tilfeller, mest kjent er de bystyret i [[Londonderry]], [[Omagh]]s urbane distrikt, og [[Fermanagh (distrikt)|Fermanaghs]] byråd, hvor grensene til valgkretsene ble trukket på en slik måte at så mange katolikker som mulig ble plassert innenfor valgkretser med stor unionistflertall, mens andre valgkretser ble opprettet hvor unionistene hadde en liten, men sikkert flertall, for således å maksimere representasjon for unionistene.

Stemmesystemer som ga kommersielle selskaper mangfoldige stemmer i henhold til størrelse, og som begrenset personlig [[stemmerett]] til eiendomseiere, hovedsakelig leietakere og deres ektefeller (noe som var blitt avsluttet i England på [[1940-tallet]]) fortsatte i Nord-Irland fram til 1969,<ref>[http://cain.ulst.ac.uk/issues/discrimination/chron.htm CAIN Chronology] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/issues/discrimination/chron.htm |date=20120205030810 }}, oppslag for 25. november 1969: «The Electoral Law Act (Northern Ireland) became law. The main provision of the act was to make the franchise in local government elections in Northern Ireland the same as that in Britain.»</ref> ble økende grad mislikt. Strid om kommunevalgenes valgkretser var en hovedsak under [[borgerrettsbevegelse]]ne på [[1960-tallet]].<ref>Walker, Graham (2004): [http://books.google.com/books/about/A_history_of_the_Ulster_Unionist_Party.html?id=vY1nAAAAMAAJ ''A History of the Ulster Unionist Party: Protest, Pragmatism and Pessimism''], Manchester Studies in Modern History, ISBN 978-0-7190-6109-7), ss 162</ref>

I tillegg ble det praktisert utstrakt diskriminering i arbeidslivet, særlig på seniornivåer innenfor offentlig sektor og i bestemte sektorer innenfor økonomi, slik som skipsbygging og [[Ingeniørvitenskap|tungteknikk]]. Utvandring for å søke arbeid var betydelig mer alminnelig blant den katolsk befolkningen. Som et resultat endret [[demografi]]en i Nord-Irland ytterligere mot et protestantisk herredømme som var tilsynelatende urokkelig på slutten av [[1950-tallet]].

Opphevelsen av proporsjonal representasjon, eller [[forholdstallsvalg]], i [[1929]] betydde at partistrukturen ga [[Ulster Unionist Party]] en uavbrutt og betydelig majoritet i det nordirske parlamentet, og førte til femti år med et parti som satt med makten. Mens nasjonalistpartiene fortsatte å holde det samme antallet med seter som de hadde under proporsjonal representasjon, var det nordirske arbeiderpartiet og ulike venstrepartier bortimot kvalt, noe som betydde at det var nær umulig for hvilken som helst annen politisk gruppe å utfordre [[Ulster Unionist Party]].

[[File:Battlehill LOL395 Tandragee 2008.jpg|thumb|Oransjeordenen marsjerer i [[Tandragee]] i Armagh i 2008.]]
I [[1935]] var det mest voldelige siden Irland ble delt. Etter en marsj av [[Oransjeordenen]] besluttet de å gå tilbake til byens sentrum gjennom en katolsk område framfor dens vanlige rute: den påfølgende volden resulterte i ni døde. Over 2000 katolikker ble tvunget til forlate sine hjem over hele Nord-Irland.

Selv om det har vært diskutert i mange tiår har mange unionistledere i dag innrømmet at Nord-Irlands regjering i perioden 1922-1972 fungerte diskriminerende. En unionistleder, [[Nobels fredspris|nobelsfredprisvinneren]], tidligere [[Ulster Unionist Party|UUP-lederen]] og [[førsteminister]] av Nord-Irland, [[David Trimble]], beskrev Nord-Irland som et «kaldt hus for katolikker».<ref>[http://nobelpeaceprize.org/en_GB/laureates/laureates-1998/trimble-lecture/ The Nobel Lecture given by The Nobel Peace Prize Laureate 1998 – David Trimble] {{Wayback|url=http://nobelpeaceprize.org/en_GB/laureates/laureates-1998/trimble-lecture/ |date=20110626132730 }}, Oslo, 10. desember 1998</ref>

[[Fil:Shorland armoured car mk1.jpg|thumb|right|Shorland-pansrete biler. RUC benyttet seg av Shorlands bevæpnet med Browning maskingevær under opptøyene.]]
Til tross for dette var Nord-Irland relativt fredelig i de fleste perioder fra [[1924]] og fram til slutten av [[1960-tallet]], unntatt for en del korte perioder med IRA-aktiviteter og tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s bombing av Belfast under [[den andre verdenskrig]] i [[1941]] og de såkalte «grensekampanjer» fra [[1956]] til [[1962]]. De fikk liten støtte hos katolikker flest, takket være delvis den økonomiske framgangen i Nord-Irland. Imidlertid var mange katolikker bitre overfor staten, nasjonalistpolitikken var mørk og defaitistisk. I mellomtiden så perioden en bortimot fullstendig [[syntese]] mellom [[Ulster Unionist Party]] (UUP) og Oransjeordenen hvor selv katolske unionister ble ekskludert fra en enhver politisk eller offentlig posisjon bortsett fra en håndfull nasjonalistkontrollerte råd.<ref>[http://tcbh.oxfordjournals.org/cgi/reprint/11/3/284.pdf Twentieth Century Brit Hist – Sign In Page] (PDF)</ref>

I hele denne perioden, selv om katolsk fødselsrate var høyere enn for protestanter, gikk den katolsk andelen av befolkningen ned, da dårlig økonomiske utsikter, særlig vest for elven [[Bann]], så katolske emigrere i uforholdsmessig antall.

Nasjonalistiske politiske institusjoner hadde nedgang og hvor nasjonalistpartiet boikottet [[Den nordirske forsamling|Stormontparlamentet]] for det meste av perioden og dens konstitusjonelle organisasjoner redusert knapt mer enn et skall.  [[Sinn Féin]] var forbudt skjønt det opererte via republikanske klubber eller tilsvarende. Ved ulike tider sto partiet fram og vant valg på en plattform som oppfordret til ikke å stemme.

Arbeiderpartiets politikk var svak i Nord-Irland sammenlignet med Britannia. Det eksisterte et lite arbeiderparti for Nord-Irland, men de led under de mange splittelser og frafall som gikk både til nasjonalistene og til unionistene.