Redigerer Noen har det hett (avsnitt)

=== Manus ===
I 1957 kjøpte [[Billy Wilder]] en ti års opsjon til ''Fanfaren der Liebe'' for 27 500 [[Amerikansk dollar|dollar]].{{Sfn|Maslon|2009|s=24}} Han startet arbeidet med det nye manuset, som han skrev sammen med [[I.A.L. Diamond]], i begynnelsen av 1958.{{Sfn|Castle & Auiler|2010|s=17}} Diamond så aldri den tyske filmen, ifølge hans kone.{{Sfn|Castle & Auiler|2010|s=244}} Wilder hadde derimot sett den og beskrev den som «helt forferdelig».{{Sfn|Ginsberg & Mensch|2011|s=392}} Kun historien med damebandet ble inkludert i det nye manuset. Opprinnelig foregikk handlingen i nåtid, men Diamond mente at den burde legges til fortiden, slik at alle rollefigurene var ikledd kostymer.{{Sfn|Maslon|2009|s=28}} Han syntes også at historien ville bli mer troverdig dersom de to mennene måtte kle seg ut som kvinner fordi de var i fare, hvorpå Wilder fikk ideen om at de hadde blitt vitne til [[valentinsdagmassakren]], som fant sted i [[Chicago]] 14. februar 1929.{{Sfn|Castle & Auiler|2010|s=245}}

Filmen ble gjort til en [[satire]] av [[gangsterfilm]]er.{{Sfn|Mirisch|2008|s=101}} Den henviser til flere kjente gangsterfilmer fra 1930-årene. I en scene ser rollefiguren Spats Colombo at en av Bonapartes medhjelpere kaster på en mynt og spør hvor han har lært det billige trikset. Rollefiguren Rinaldo ([[George Raft]]) i ''[[Scarface (1932)|Scarface]]'' (1932) var kjent for å gjøre dette trikset.<ref name="AFI" /> I en annen scene løfter Spats Colombo en halv grapefrukt for å slenge den i ansiktet på en av medhjelpere sine. Dette gjorde også rollefiguren Tom Powers ([[James Cagney]]) mot kjæresten sin i ''[[Samfunnets fiende]]'' (1931).{{Sfn|Armstrong|2004|s=89}} Rollefiguren Lille Bonaparte er en satire av tittelrollen i ''[[Lille Cæsar]]'' (1931), som ble spilt av [[Edward G. Robinson]].{{Sfn|Mirisch|2008|s=101}}

Wilder inngikk en avtale med det uavhengige produksjonsselskapet [[Mirisch Company]] om å produsere filmen. Mirisch inngikk deretter en produksjons- og distribusjonsavtale med [[United Artists]], sammen med datterselskapet Ashton Productions.{{Sfn|Maslon|2009|s=28}} Det første utkastet til manus ble fullført våren 1958.{{Sfn|Castle & Auiler|2010|s=20}} Filmen hadde arbeidstittelen ''Fanfares of Love'', og deretter ''Not Tonight, Josephine'', før den fikk tittelen '' Some Like It Hot'' i august 1958.{{Sfn|Castle & Auiler|2010|s=17}} Wilder og Diamond arbeidet fortsatt med manuset under innspillingen av filmen, da de fikk inspirasjon fra skuespillerne på settet.{{Sfn|Maslon|2009|s=55}} [[Marilyn Monroe]] likte ikke Sugar Kanes første scene. Wilder og Diamond var enige og skrev en ny scene til henne, der rollefiguren introduseres gjennom en sky av damp.{{Sfn|Guiles|1984|s=342}}

Diamond hadde foreslått replikken «Vel, ingen er perfekt» til scenen der Jerry forteller at han er forlovet, selv om han foretrakk scenen slik den var.{{Sfn|Maslon|2009|s=177}} Han hadde skrevet den inn som avslutningsreplikk i førsteutkastet til manuset, men Wilder var skeptisk. Dagen før avslutningsscenen skulle spilles inn, ble de enige om la den stå i manuset, i håp om at de skulle komme på noe bedre.{{Sfn|Phillips|2010|s=229}} Diamond selv skal ha vært fornøyd med replikken, ifølge hans kone, ettersom publikum ville forvente en helt motsatt reaksjon.{{Sfn|Castle & Auiler|2010|s=249}} Wilder innså at han hadde tatt feil, etter å ha hørt publikums latter under en forhåndsvisning av filmen.{{Sfn|Phillips|2010|s=229}}