Redigerer Nimrud (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[File:Layard_Assyria.jpg|thumb]]
[[Fil:Black-obelisk.jpg|thumb|Den svarte obelisk]]
[[Fil:Nimrud_ivory_lion_eating_a_man.jpg|thumb|left|Et stykke [[Nimrud-elfenben]], i [[British Museum]]]]
Stedet ble først beskrevet av den britiske reisende [[Claudius James Rich]] i 1820, kort før hans død. Utgravninger begynte først under ledelse av [[Austen Henry Layard]]. Hans utgravninger var fra 1846 til 1847, og deretter fra 1849 til 1851.<ref>Layard, A.H. (1849): ''Nineveh and Its Remains'', John Murray</ref><ref>Layard, A.H. (1853): ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon'', John Murray, </ref><ref>Layard, A.H. (1849): ''The monuments of Nineveh; from drawings made on the spot'', John Murray</ref>  Han avdekket Assurnasirpals IIs palass (884–859 f.Kr) fylt med eventyrlige kunstskatter, samt [[Salmanassar III]]s og [[Tiglat-Pileser III]]s palasser. Man fant mange [[alabast]]errelieffer og [[elfenbein]]sutskjæringer og -figurer, og [[obelisk]]er og monumentale figurer. Layard trodde den gang at han gravde opp deler av Ninive, og dette er grunnen til at han omtaler stedet som dette i sine publikasjoner.

Så ble utgravningene overdratt til [[Hormuzd Rassam]], en assyrisk kaldeisk katolikk fra regionen, i 1853-54. Deretter fulgte [[W. K. Loftus]] i 1854-55.<ref>Rassam, Hormuzd; Rogers, Robert William (1897): ''Asshur and the land of Nimrod'', Curts & Jennings</ref>

Etter at [[George Smith (assyriolog)|George Smith]] arbeidet der kort i 1873 og Rassam vendte tilbake dit fra 1877 til 1879, lå Nimrud urørt i nesten seksti år.<ref>Smith, George (1875): ''Assyrian Discoveries: An Account of Explorations and Discoveries on the Site of Nineveh During 1873 to 1874'', Schribner</ref>

Et irakisk team under ''British School of Archaeology in Iraq'', ledet av [[Max Mallowan]] (ektemann til forfatterinnen [[Agatha Christie]]), gjenopptok gravingen i Nimrud i 1949. I 1955 gravde Mallowan i [[Nabû]]-tempelet i Nimrud og fant [[kileskrift]]tavler med eder for [[vasall]]er og assyriske makthavere fra år 672 f.Kr. De har vært viktige for forståelsen for assyrisk traktatsretorikk og dermed også for den [[Israelitter|israelittiske]] forbundsteologi, som den innvirket på.

Utgravningene fortsatte til 1963 med [[David Oates]] som leder fra 1958 og [[Julian Orchard]] i 1963.<ref>M. E. L. Mallowan: ''Nimrud and its Remains'', 3 bind, British School of Archaeology in Iraq, 1966</ref><ref>Oates, Joan; Oates, David (2001): ''Nimrud: An Imperial City Revealed'', British School of Archaeology in Iraq, ISBN 0-903472-25-2</ref><ref>Oates, D.; Reid, J.H. (1955): «The Burnt Palace and the Nabu Temple; Nimrud Excavations», ''Iraq'', '''18'''(1), s. 22-39, 1956</ref>

Videre arbeide var organisert av Iraks direktorat for oldsaker (1956, 1959–60, 1969–78 og 1982–92), Janusz Meuzynski (1974–76), Paolo Fiorina (1987–89) med ''Centro Ricerche Archeologiche e Scavi di Torino'' som konsentrerte seg om «Fort Shalmaneser», og John Curtis (1989).<ref>Fiorina, Paolo (1998): «Un braciere da Forte Salmanassar», ''Mesopotamia'', '''33''', s. 167-188, </ref>

I 1974 og fram til sin tidlige død i 1976 sørget Janusz Meuszynski, leder av det polske senter for middelhavsarkeologi, med det irakiske utgravingsteams tillatelse, for å fotodokumentere hele feltet med diapositivfelm og sort-hvitt filmpapirtrykk. Ethvert relieff som fortsatt var ''[[in situ]]'', så vel som falne og brukne stykker som var funnet i forskjellige rom og rundt om på området, ble fotografert. Meuszynski fikk også sammen med sitt prosjekts arkitekt, Richard P. Sobolewski, foretatt oppmålinger, blant annet nøyaktige elevasjoner.<ref>Meuszynski, Janusz (1976): «Neo-Assyrian Reliefs from the Central Area of Nimrud Citadel», ''Iraq'', '''38'''(1), s. 37-43, </ref>

Utgravningene avdekket bemerkelsesverdige [[relieff]]er, [[Nimrud-elfenben|elfenbensgods]] og skulpturer. En statue av Ashurnasirpal II ble funnet i utmerket stand, likeså kollosale bevingede løver med menneskehoder som veide 10 til 30 tonn<ref name="Mesopotamia 1995 p. 112">Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995) s. 112–121</ref> som voktere av tempelportene.

Et stort antall inskripsjoner vedrørende kong Ashurnasirpal II gjør at meget mer er kjent om ham og hans virke enn om noen annen hersker fra denne epoke. Deler av anlegget er blitt identifisert som templer dedikert til [[Ninurta]] og [[Enlil]], en bygning viet til [[Nabu]], gud for skriving og kunst, og omfattende befestninger.

[[Ashurnasirpal II]]s, Salmanassar IIIs og [[Tiglat-Pileser III]]s palasser er blitt identifisert. Den berømte [[den svarte obelisk|Salmanassar IIIs svarte obelisk]] ble funnet av Layard i 1846, hjulpet av Rassam. Obelisken ble reist som et offentlig monument i 825 f.Kr. i tid med borgerkrig. På toppen og ved bunnen av [[relieff]]ene på denne obelisken er det en lang [[kileskrift]]inskripsjon som nedtegnet Salmanassars annaler. De lister de militære felttog som kongen og hans ''tartan'', øverstkommanderende, utførte hvert år for å kue naboriker fram til hans 31. regjeringsår. En del trekk kan tyde på at arbeidet var blitt bestilt av hans hærfører Dayyan-Assur. Den andre listen fra toppen omfattet den tidligste bevarte avbildningen av en israelitt i form av bibelske [[Jehu av Israel|Jehu]]. Denne hadde deltatt i [[Kongedømmet Israel (Samaria)|kongedømmet Israels]] allianse med [[Fønikia]] og [[Kongedømmet Judea|Judea]], og ble underlagt som vasall av Assyria. Antegningen beskrev hvordan Jehu brakte eller sendte sin tributt i eller en gang rundt år 841 f.Kr. Angivelsen over bildet, skrevet i assyrisk kileskrift, kan bli oversatt som:

:''«Tributten fra Jehu, sønn av Omri: jeg mottok fra ham sølv, gull, en gyllen bolle, en gyllen vase med spiss bunn, gylne spann, tinn, en stav for en konge [og] spyd.»''