Redigerer Nils Kjær (avsnitt)

== Siste år ==
Han etterlot seg ett barn, Ebba, (1898–1972) som ble gift med forfatteren [[Ørnulf Ree]]. Et annet barn de fikk, døde bare noen dager gammelt i 1903. Naturmaleren [[Viggo Ree]] er Kjærs oldebarn. Familien hadde alltid levd et meget omflakkende liv, aldri bofast. Ifølge Kjærs kone Margretes biografi, bodde de de siste årene fast i villa «Pjåken» i [[Son]]s strandkant i [[Vestby kommune]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjær, Margrete | utgivelsesår = 1950 | tittel = Nils Kjær og hans samtidige: erindringer 1895-1924 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800018 | side = 227}}</ref> 

Kunstnervenner gikk sammen om en pengegave som gjorde det mulig å bli bofast. Kjær fikk en nyresykdom. Hans enke Margrete («Maggen») forteller i sin biografi at hun den siste tiden prøvde å trøste ham med at døden ikke kunne bli så vanskelig for ham som trodde på [[Gud]]. Kjær svarte: «''Jeg har egentlig trodd mer på kristendommen enn på Gud.''» Margrethe oppdaget at han var plaget av en forestilling om at hans far, som han ikke hadde noe minne om, ville kreve ham til regnskap.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=35–36}}</ref> I sin siste tid skal han ha sagt om seg selv: «''Jeg var aldri en Guds gave blant poeter, men jeg var poet!''»<ref>Gylseth, Christopher Hals; ''Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon'' (2005-07): «Nils Kjær» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. januar 2025 fra [https://snl.no/Nils_Kj%C3%A6r]</ref>

Nils Kjærs gravstøtte skal ha blitt fjernet fra [[Østre Aker kirke]]gård, Oslo, ved en feiltagelse.<ref>''[[Aftenposten Aften]]'', 3. mai 1991</ref>

Både i [[Sandnessjøen]] og i [[Stavanger]] er han hedret med ''Nils Kjærs gate ''.