Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

=== Bolig og småbruk ===
Ekteparet bodde første i prestegården på Ålhus før de flyttet til en leid bolig på Myklebust, på sørsiden av [[Jølstravatnet]], i januar 1912. Det oppsto uenighet med grunneieren på Myklebust om tomten der Astrup hadde investert egne og lånte penger i hus.{{Sfn|Lofnes|2016|s=2}} Der ordnet Astrup et eget arbeidsrom eller atelier like ved.<ref name=":3" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://nikolai-astrup.no/myklebust-2/|tittel=Myklebust|besøksdato=2019-06-12|språk=nb-NO|verk=Nikolai Astrup}}</ref>
[[File:Munch - Ludvig Ravensberg, 1909, MM.M.00355.jpg|thumb|left|upright=0.4|Maleren Ludvig Ravensberg fremstilt av sin venn [[Edvard Munch]] (1909).]]
I 1912 kjøpte han husmannsplassen på Sandalstrand (nå [[Astruptunet]]) 3 km sør for Myklebust. Eiendommen var på 30 dekar. Familien flyttet dit i 1914. Astrup hadde fortsatt atelier på Myklebust til han innredet et rom på sin egen eiendom. Astrup gikk 3 kilometer til atelieret for å arbeide og solgte atelieret og huset på Myklebust etter noen år.{{Sfn|Lofnes|2016|s=3}} Eiendommen var en forfallen husmannsplass i en bratt bakke, men plassen ble i løpet av noen få år satt i stand. Ved siden av gårdsdrift og familieforpliktelser på Sandalstrand fortsatte Astrup sitt kunstneriske virke, men økonomien var svært trang, og han slet med dårlig helse. Astrup bodde på Sandalstrand resten av sitt liv.<ref name=":3" /><ref name="Tveit" /><ref name="Lande 1999 s. 46" /> 

Gården lå så bratt til at Astrup til dels måtte anlegge terrasser for å få plass til åker og eng. Han plantet blant annet mange slag [[rabarbra]] som er gjengitt i flere av bildene hans.<ref>Lande (1999) s. 37.</ref> I hagen på Sandalstrand, der terrenget flere steder skrår 27 grader, arbeidet Astrup opp en hage der han bygde terrasser for å forhindre ras og [[sørpeskred]]. Astrup brukte hagen som motiv i flere av sine malerier.<ref>
{{Kilde www |url = https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Hvordan-sikre-en-hengende-kunstnerhage |tittel = Aktuelt fra NGI Hvordan sikre en hengende kunstnerhage? |besøksdato = 2019-06-10 |utgiver = [[Norges geotekniske institutt]] |dato =  |arkiv-dato = 2021-02-21 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210221064420/https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Hvordan-sikre-en-hengende-kunstnerhage |url-status = yes }}
</ref> 

Astrup var interessert i gammel byggeskikk og bygget egenhendig opp gården. Byggematerialene til hovedhuset var hentet fra så mye som fem eldre laftede «stuer» (bolighus) som han satte sammen i den bratte bakken.<ref name="Haugsbo2010" />{{rp|118}}

Forfatteren [[Hans E. Kinck]] og den norske maleren [[Ludvig Ravensberg]] besøkte Sandalstrand i 1922 etter en lang fottur fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] gjennom [[Flåm|Flåmsdalen]].<ref name="Klakegg" />
{{sitat|Her er merkeligt. Sandalstranda er en samling av små hus, bregner, bredbladede vekster oppbygde gravvoller. Det er kultur skapt av mesteren på en stri terrasse. Oven oss skråner det vilde bjerg op mot himlen. Inne i huset vrimler det på væggende av Astrups geniale kunst, et rike i sig selv, en særmerkt terrasse med oprindelige, ville personlige billeder. Det er motiver som fra stenalderen og så rafinert forfinede, at det ofte minner om fransk kunst. Landskapet er dristigt og bibelsk som fra den tid Vorherre skilte vandene og landene for sig. Astrup, denne mærkelige mand, har beåndet alt på dette sted, har bygget husene, har befruktet og krysset planterne, har bygget torvevollen mot den barske natur, har bygget stengrottet og avsatser. Kinck og jeg går her i en eneste forundring.|Ludvig Ravensberg, 1922<ref name="Klakegg" />{{rp|21}}}}

I 1920 skaffet han seg radio, i 1923 installerte han selv telefon hjemme og på den siste utenlandsreisen ville han gjerne prøve fly som han var opptatt av. Han bygget  sitt eget fotoapparat.{{sfn|Loge|1986|p=140}}