Redigerer Niccolò Machiavelli (avsnitt)

== Forfatterskapet == 
[[Fil:Duke-Lorenzo.jpg|thumb|Den siste utgaven av ''Fyrsten'' var dedisert til [[Lorenzo de' Medici]] som regjerte Firenze fra 1513 til 1519.]] 

=== ''Fyrsten'' === 
I dag er kanskje Machiavelli mest kjent for behandlingen av [[makt]]begrepet som man finner i boken ''[[Fyrsten]]''. Boken er skrevet som en tale til en kommende fyrste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere (et [[fyrstespeil]] – derav navnet) som en filosofisk drøfting av begrepet makt. 

Bokens tilnærming til makt oppfattes som like aktuell i dag som på 1500-tallet, selv om tankene om temaet både den gang og nå blir kritisert av enkelte for å være kyniske. Machiavelli er tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse, men dette forutsetter en uklanderlig personlig moral, og at statens interesser og fyrstens personlige interesser må holdes skarpt adskilt.

Utsagnet «hensikten helliger midlet» blir av og til tillagt Machiavelli, men det er ikke et sitat av ham. Feilen kan skyldes at dette er en av flere mulige, men kanskje en noe ekstrem tolkning av hans verk ''[[Fyrsten]]'', men tolkningen overser viktige elementer i hans drøfting.

Machiavellis egentlige hensikt med ''Fyrsten'' var ikke så åpenbar på overflaten. Machiavelli var republikaner - han mente personlig at det beste for de italienske bystater ikke var fyrsteveldet, men den republikanske styreformen. Dette fremkommer ikke åpent uttrykt i boken, men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er egnet til å fremme det republikanske mål.
* Han fraråder frikostighet og tilråder bedrag for å sikre seg folkets støtte. -- Men samtidig er Machiavelli klar over at et tidligere pro-republikansk kuppforsøk slo feil på grunn av befolkningens passivitet - noe som skyldtes fyrstens frikostighet. 
* Han går inn for at befolkningen bevæpnes, -- selv om han vet at florentinerne er klart pro-demokratiske og klart misfornøyd med fyrstesystemet.
* Han oppfordret fyrsten til å bosette seg i den byen han erobrer. -- Dette var i strid med Medicis vanlige politikk om å residere utenfor byen. Bor man inne i byen, er faren for å bli styrtet av opprørere eller en borgermilitia større.

=== Andre verk === 
[[Fil:Santa Croce Firenze Apr 2008 (20).JPG|thumb|Machiavellis gravsted i [[Basilica di Santa Croce di Firenze|Santa Croce-kirken]] i Firenze.]]
Trolig ville det vært vanskelig å finne noen som åpent erkjenner at han har latt seg influere av ''Fyrsten''. Hans avhandlinger (med titlene ''Discorsi''), har i stedet mange henvist til, som [[John Locke]] og [[Charles Montesquieu]]. Det ''Fyrsten'' mangler av etiske standpunkt finnes i høyere grad i disse. ''Discorsi sopra la Prima Deca di Tito Livio'' er en avhandling om [[Livius]], hvor Machiavelli uttrykker sympatier med [[republikk]]anisme og kritikk mot [[pontifikat]]et. Kontrasten mot idealen man kan lese ut av ''Fyrsten'' er så iøynefallende at de ikke kan overses når de leses, om forfatterens intensjon skal tas med i betraktningen. 

[[Sven-Eric Liedman]] anser at Machiavellis politiske teorier kan sammenfattes i tre punkter: 
* Menneskets natur er uforanderlig: mennesket er selvisk, aggressivt, grådig og maktlystent, men har behov for trygghet og sikkerhet. 
* Historien er relativ: uten noen merkbar filosofisk eller historievitenskapelig innsikt mener Machiavelli at forutsetningene skifter, og derfor mangler historievitenskapelige analogier, eller idealer hentet fra [[antikken]]. 
* En separasjon mellom samfunnsmoralen og fyrstens moral: medborgernes moral bør faststilles av fyrsten, som kun bør ha nasjonens interesse i sinne. 

Liedman sammenligner ham med [[Marsilius av Padova]], og legger hans idéer til de forutsetninger som også førte til [[reformasjonen]]: bruddet mellom kirken og staten, og en framvoksende borgerklasse med den endrede sosioøkonomiske situasjonen som dette innebar.<ref>Liedman, a.a., s.87-91</ref> 

Andre verk Machiavelli skrev som ennå leses er den kyniske [[komedie]]n ''Mandragola'' og et historieverk om Firenze.