Redigerer Nesttun–Osbanen (avsnitt)

=== Økonomiske problemer ===
Banen kostet til slutt 700&nbsp;000 kroner å bygge, noe som var en del mer enn de 500&nbsp;000 kronene som ble anslått noen år tidligere. Dette førte til at aksjeselskapet slet med økonomiske problemer allerede da banen ble åpnet. 12. juli 1894 vedtok Stortinget å bevilge 280&nbsp;000 til jernbanestrekningen. Halvparten var et aksjekjøp, men den andre halvparten var et lån som skulle være rente- og avdragsfritt i starten. Dette var likevel ikke nok, da utbyggerne fortsatt hadde 185&nbsp;000 kroner i ubetalte regninger i desember 1895. Det ble derfor søkt om ytterligere 120&nbsp;000 kroner i statlig tilskudd, men forslaget ble nedstemt i [[Stortinget]]. Det endte med at [[Fredrik Gade|Gade]] og [[Johan Mowinckel|Mowinckel]] kjøpte aksjer for til sammen 90&nbsp;000 kroner, samt at de stilte med garanti for et lån på 45&nbsp;000 kroner.<ref name=l18>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 18]]</ref>

[[Nicolay Nicolaysen Sontum|Sontum]] hadde i 1890 kalkulert med 50&nbsp;000 kroner i årlige driftsinntekter og kostnader på 30&nbsp;000 kroner. Allerede på høsten 1894 ble det derfor kjøpt inn et fjerde lokomotiv, kalt «Os». Etter første hele driftsår gikk selskapet 9&nbsp;000 i underskudd. I november 1895 var økonomien blitt så dårlig at selskapet innførte betalingsstopp og sa opp alle ansatte. Dette skulle gi muligheter for å omstrukturere driften. Personalet ble gjeninnsatt i januar 1896, men med lavere lønn. Dette gjorde at driftsutgiftene ble kuttet med 10&nbsp;000 for driftsåret 1896 og økonomien var berget på kort sikt. Av 700&nbsp;000 i anleggskapital, var bare 550&nbsp;000 dekket av aksjekapital og rentefrie lån.<ref>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 26]]</ref>

Fram til 1901 var økonomien trang med store vedlikeholdskostnader, delvis på grunn av skinnenes dårlige kvalitet. Det var ofte [[solslyng]], og slitasjen på hjulene var stor. I 1901 gikk det imidlertid bedre og banen gikk for første gang med overskudd. Gade og Mowinckel betalte ned 6&nbsp;500 kroner hver av gjelda mot aksjer i selskapet. De overtok også lånet på 110&nbsp;000 kroner, som de tidligere hadde kausjonert for. De hadde da bidratt med tilsammen 356&nbsp;000 kroner til selskapet.<ref>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 27]]</ref>