Redigerer Nedbør (avsnitt)

== Nedbørformer ==
[[Fil:Konvektionsregen.jpg|200px|thumb|Konvektiv nedbør]]
=== Konvektiv nedbør ===
Konvektiv nedbør oppstår fra konvektive skyer, for eksempel [[cumulonimbus]] eller [[cumulus congestus]], som byger. Siden konvektive skyer ikke har så stor horisontal utstrekning vil ikke en enkelt byge dekke et stort område, men de kan til gjengjeld ha svært kraftig intensitet. Konvektiv nedbør er vanligst i [[tropene]]. [[Hagl]] er alltid et tegn på [[konveksjon]]. På mildere bredder er konvektiv nedbør assosiert med [[kaldfront]]er (ofte bak fronten), [[bygelinje]]r og [[varmfront]]er med store mengder fukt.

=== Stratiform nedbør ===
Stratiform nedbør, også kjent som storskala nedbør eller frontnedbør, oppstår ved at luften sakte stiger sammen med synoptiske systemer som kaldfronter eller foran varmfronter.

[[Fil:Orografisk_nedbør.jpg|200px|thumb|Orografisk nedbør]]
=== Orografisk nedbør ===
Orografisk nedbør oppstår på losiden av fjell når større luftstrømmer kommer mot en fjellkjede og blir hevet opp i høyden. Lufta blir [[adiabatisk temperaturendring|adiabatisk avkjølt]] og kondenserer. I områder av verden med forholdsvis vedvarende vindretning vil [[klima]]et på vindsiden av fjellet ofte være vesentlig forskjellig fra klimaet på lesiden av fjellet. På vindsiden vil fjellene føre til orografisk nedbør, mens lesiden ofte blir liggende i en [[regnskygge]] med [[fønvind]] i tillegg. Et eksempel på denne effekten finner vi sør i Norge der Vestlandet har et vesentlig våtere klima enn Østlandet.