Redigerer Naturressurs (avsnitt)

== Klassifisering ==
[[File:Lofoten.jpg|mini|Torsk er et eksempel på en biotisk, lokaliserte, mobil, fornybar, faktisk, nasjonal ressurs. Her fra [[lofotfisket]] utenfor [[Ballstad]] i mars 2005.]]

Naturressurser kan blant annet klassifiseres med utgangspunkt i opprinnelsessted, utviklingsgrad, fornybarhet eller eierskap.{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}} Her gis en oversikt over vanlige klassifiseringssystemer:

=== Opprinnelse ===
Klassifisering etter opprinnelse:{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}
* '''[[Biotisk]]:''' Ressurser som stammer fra [[biosfære]]n og har [[liv]], som [[flora]] og [[fauna]], [[fiskeri]], [[Bufe|husdyr]]. [[Fossilt brensel]] som [[kull]] og [[petroleum]] tilhører også denne kategorien fordi det er dannet av nedbrutt [[organisk materiale]].
* '''[[Abiotisk faktor|Abiotisk]]:''' Ressurser som stammer fra ikke-levende og [[Uorganisk forbindelse|uorganisk materialer]]. I denne kategorien inngår land, [[ferskvann]], [[Jordens atmosfære|luft]], [[sjeldne jordarter]] og [[tungmetall]]er, som [[malm]]er av [[gull]], [[jern]], [[kobber]], [[sølv]] og så videre.

[[Jord]] er en mest utbredte ressursen på [[landjord]]en, men er et eksempel på en ressurs som er sammensatt av både biotiske og abiotiske faktorer.{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}

=== Utbredelse ===
Et annet enkelt klassifiseringssystem ser på utbredelsen til ressursene:{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}
* '''Allestedsnærværende:''' Eksempel er gassene i atmosfæren som [[nitrogen]] og [[oksygen]], disse finnes jevnt fordelt over hele jordens overflate.
* '''Lokaliserte:''' De fleste av jordens ressurser er ujevnt fordelt ut over jorden både geografisk og i forskjellig konsentrasjon. Et eksempel er [[aluminium]] som er det nest mest utbredte metallet på jorden, men konsentrasjoner som er så store at det kan utvinnes kommersielt finnes bare noen få steder i verden.

=== Mobilitet ===
Et mye brukt system sentrerer om graden av mobilitet:{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}
* '''Immobile:''' er ressurser som landjord, vannfall og kullårer, som ligger helt fast på et sted.
* '''Mobile:''' er resurser som grunnvann, fisk, ville dyr og hvaler som stadig forflytte seg. Disse vil det for eksempel kunne være vanskelig å hevde eiendomsrett til.

=== Fornybar eller ikke-fornybar perspektiv ===
[[Fil:Troll A, Nordsjøen (28530306416).jpg|mini|[[Trollfeltet]] er det største gassfunnet som er gjort i Nordsjøen utenfor Norskekysten. [[Naturgass]] er eksempel på en ikke-fornybar, biotisk, lokalisert, immobil, faktisk, nasjonal naturressurs. {{byline|Øyvind Knoph Askeland}}]]

Den vanligste måten for ressursklassifisering dreier seg om den er lagret eller er strømmende:{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}
* '''Fornybare ressurser:''' Disse ressursene vil på naturlig vis gjenskapes. Disse ressursene drives av innstrømmende [[solenergi]] som vind, [[Vannets kretsløp|vannkretsløpet]] og [[havstrøm]]mer, er kontinuerlig tilgjengelig og mengden påvirkes ikke merkbart av menneskelig forbruk og kalles ''kretsløpsressurser''. Ressurser som brukes kontinuerlige i all menneskelig aktivitet kalles ''materialressurser''. En annen kategori ressurser er de som er nødvendige for alle levende organismer, kalles ''miljøressurser'', og eksempler er luft, vann og jordsmonn.{{sfn|Andersen|1998|p=1–2}}

Fornybare ressurser kan deles inn i to underkategorier alt etter om de kan uttømmes eller ikke. Omgivelsesressurser som [[solenergi]], vind og bølger kan uansett omfanget av bruken ikke degraderes eller uttømmes, og er dermed en uutømmelig ressurs. Derimot kan ressurser som grunnvann, fisk, vilt og jord brukes i så stort omfang at de til slutt forsvinner, ved at fornyelsestakten overskrides av utnyttelsestakten.{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}} Disse biotiske ressursene i forbindelse med livet i luft, vann og på land kalles for ''betingete fornybare ressurser''.{{sfn|Andersen|1998|p=1–2}} Mange av de moderne miljøproblemene skyldes at utnyttelsesgraden av forskjellige ressurser overstiger naturlig fornyelse.{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}

* '''Ikke-fornybare ressurser:''' (eller ''lagerressurser''{{sfn|Andersen|1998|p=1–2}}) Disse ressursene dannes over lange [[Geologisk tidsskala|geologiske]] tidsperioder i miljøet og kan ikke enkelt fornyes. Mineraler er den vanligste ressursen som inngår i denne kategorien. Fra et menneskelig perspektiv er ressurser ikke-fornybare når forbrukshastigheten overstiger påfyllings-/gjenvinningshastigheten. Et eksempel på dette er [[fossilt brensel]], med en dannelseshastighet som er ekstremt langsom (potensielt millioner av år), noe som betyr at de anses som ikke-fornybare. Noen ressurser tømmes naturlig i mengde uten menneskelig innblanding, dette gjelder radioaktive grunnstoffer som uran, som naturlig omformes til tungmetaller. Av disse kan de metalliske mineralene gjenbrukes ved å [[Resirkulering|resirkulere]] dem,<ref>{{Kilde www|forfatter = Cohen, David |url=https://www.newscientist.com/article/mg19426051-200-earths-natural-wealth-an-audit/|tittel=Earth's natural wealth: an audit|forlag=Science.org.au | besøksdato=13. juli 2024}}</ref> men energikilder som [[kull]] og [[petroleum]] kan ikke resirkuleres.

Ikke-fornybare ressurser kan igjen deles inn i to underkategorier, alt etter om de kan brukes en gang (som olje og gass) eller om de kan resirkuleres og brukes mange ganger etter at de er utvunnet første gang. De fleste metaller er eksempler på ressurser som kan utnyttes mange ganger.{{sfn|Bridge|2009|p=262–263}}

{| class="wikitable" border="1" style="text-align:center" align="right"
|+ Generell klassifisering av naturressurser fra Hans Petter Andersens bok ''Naturressurser og samfunnsutvikling''.{{sfn|Andersen|1998|p=1–2}}
|-
| colspan="3" style="background: Silver" | '''Fysisk klassifisering'''
| style="background: Silver" |'''Fysiske egenskaper'''
|-
| rowspan="5" | Miljøressurser
| rowspan="5" | Tilstandsressurser
|-
| Luft
| rowspan="4" | Betinget fornybare
|-
| Vann 
|-
| Jordsmonn
|-
| Areal
|-
| rowspan="14" | Materialressurser
| rowspan="5" | Lagerresurser
|-
| Grunnstoffer
| rowspan="4" | Ikke-fornybare
|-
| Mineraler
|-
| Hydrokarboner
|-
| Stein, grus og sand
|-
| rowspan="4" | Biotiske ressurser
|-
| Liv i luften
| rowspan="3" | Betinget fornybare
|-
| Liv i vann
|-
| Liv på land
|-
| rowspan="5" | Kretsløpressurser
|-
| Solenergi
| rowspan="4" | Fornybare
|-
| Vannkretsløpet
|-
| Vind
|-
| Havstrømmer
|}

=== Klassifisering på grunnlag av utviklingsgrad ===
Det er en grunnleggende forskjell på ressurser og reserver. Ressurser er den totale mengden av et grunnstoff, metall eller mineral i jordskorpen. Størrelsen på slike ressurser vil være usikre, men jo mer de undersøkes, desto bedre anslag vil en kunne få. Ressurser vil ofte være vanskelige å utnytte siden de kan være langt nede i jordskorpen, nede i havbunnen eller som følge av at konsentrasjonen i berggrunnen er lav.{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

* '''Potensielle ressurser:''' Ressurser som er kjent for å eksistere, men som ikke er utnyttet ennå. Disse kan bli brukt i fremtiden. For eksempel [[petroleum]] i sedimentære bergarter som, inntil de utvinnes og tas i bruk, forblir en ''potensiell'' ressurs.
* '''Faktiske ressurser:''' Ressurser som er kartlagt, kvantifisert og kvalifisert, og som for tiden brukes i utvikling. Disse er typisk avhengig av teknologi og grad av gjennomførbarhet, for eksempel [[treforedling]].
* '''Reserver:''' Den delen av en faktisk ressurs som kan utvikles lønnsomt i fremtiden.
* '''Beholdninger:''' Ressurser som er undersøkt, men som ikke kan brukes på grunn av manglende teknologi, for eksempel [[Hydrogendrevet kjøretøy|hydrogenkjøretøy]].

=== Knapphet ===
I 1960- og 1970-årene dreide miljødebatten seg mye om knapphet og uttømming av naturressurser, særlig var det lagerresurser som mineraler og olje en var opptatt av. Senere har debatten dreid seg om fremtidig krise for matforsyningen og knapphet på rent vann. [[Geografi|Geografen]] Judith Rees (1944–) mener at det er viktig å gjøre forskjell på blant annet fysisk knapphet, skjev fordeling og tilgang på ressurser. Hun deler knapphet på naturressurser inn i fire kategorier:{{sfn|Andersen|1998|p=4-6}}
* '''Fysisk knapphet:''' Oppstår når lagerressurser som mineraler, olje- og gasskilder, grunnvann eller grus og sand går tomme. Fysisk knapphet kan også oppstå ved overfiske eller for høyt uttak av betingede fornybare naturressurser som vilt, skog eller jordsmonn.
* '''Økonomisk knapphet:''' Knapphet på grunn av fattigdom, altså at noen mennesker ikke har råd til å kjøpe viktig ressurser som mat, vann og brensel.
* '''Geopolitisk knapphet:''' Er en situasjon som oppstår om et eller flere land som besitter viktig ressurser begrenser tilførselen, enten for å høyne prisen eller som et sikkerhetspolitisk maktmiddel. [[Oljekrisen|Oljekrisen i 1973]] er et eksempel på dette, der [[OPEC|OPEC-landene]] reduserte sin oljeeksport.
* '''Knapphet på miljøressurser:''' Knapphet på miljøressurser som rent vann og luft. Årsaker kan være forurensning, gjerne sammen med manglende nasjonal og overnasjonal miljøforvaltning. Tap av jordsmonn og nedbygging av dyrket mark er andre eksempler.

=== Eiendomsperspektiv ===
* '''Individuelle ressurser:''' Ressurser som eies av enkeltpersoner. Disse inkluderer tomter, hus, [[plantasje]]r, [[beite]]marker, [[Dam (innsjø)|dammer]] og så videre.
* '''Fellesskapsressurser:''' Ressurser som er tilgjengelige for alle medlemmene i et [[Gemeinschaft|fellesskap]], som for eksempel [[Gravlund|kirkegårder]].
* '''Nasjonale ressurser:''' Ressurser som tilhører [[nasjon]]en. Nasjonen har juridiske fullmakter til å utnytte dem til fellesskapets beste. Disse inkluderer også mineraler, skog og [[Vilt|dyreliv]] innenfor de [[Grense|politiske grensene]] og [[Økonomisk sone|økonomiske sone]].
* '''Internasjonale ressurser:''' Disse ressursene er regulert av [[Internasjonal organisasjon|internasjonale organisasjoner]], et eksempel er [[Internasjonalt farvann|internasjonale farvann]].