Redigerer Naturhistorie (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:Naturalishistoria.jpg|thumb|150px|left|Forside til [[Plinius den eldre]]s ''[[Naturalis Historia]]'']]
[[Fil:Tremoctopus violaceus5.jpg| thumb | Blant mange banebrytende zoologiske observasjoner beskrev Aristoteles den reproduktive armen (''hectocotylus'') til blekkspruten (nederst til venstre).<ref>[https://www.wwf.no/dyreleksikon/blekksprut «Blekksprut»], ''WWF.no''</ref>]]

Naturhistorien begynner i [[antikkens Hellas]] med [[Aristoteles]] og andre greske filosofer som analyserte mangfoldet i den naturlige verden. Aristoteles hadde en livslang interesse for studiet av naturen. Han undersøkte en rekke forskjellige emner, «alt fra generelle spørsmål som bevegelse, årsakssammenheng, sted og tid, til systematiske utforskninger og forklaringer av naturfenomener på tvers av ulike typer naturlige enheter.»<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/aristotle-natphil/ «Aristotle’s Natural Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy'', 26. mai 2006, revidert 24. april 2023</ref> Naturhistorie ble forstått av romerske [[Plinius den eldre]] at det dekket alt som kunne finnes i verden, innbefattet alle levende ting, foruten også geologi, astronomi, teknologi, kunst og menneskeheten selv.<ref>Pliny the Elder (2004): ''Natural History: A Selection''. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044413-1.</ref>

''[[De Materia Medica]]'' («Om medisinsk materiale») ble skrevet mellom 50 og 70 e.Kr. av [[Dioskorides|Pedanius Dioscorides]], en romersk lege av gresk opprinnelse. Verket ble mye lest i mer enn 1500 år inntil den ble erstattet i renessansen, noe som gjorde den til en av de mest holdbare av alle naturhistoriske bøker og ble forløperen for alle moderne [[farmakopé]]er.<ref> [https://www.nlm.nih.gov/hmd/greek/greek_dioscorides.html Greek Medicine], ''National Institutes of Health'', USA. 16. september 2002.</ref><ref>Hefferon, Kathleen (2012): [https://books.google.com/books?id=iORoAgAAQBAJ&pg=PA46 ''Let Thy Food Be Thy Medicine'']. Oxford University Press. ISBN 9780199873982; s. 46.</ref>

Fra antikkens grekerne til arbeidet til svenske [[Carl von Linné]] og andre naturforskere fra 1700-tallet, var et hovedbegrep i naturhistorien ''scala naturae'' eller «Great Chain of Being» ([[Naturens trinnstige]]), et arrangement av mineraler, grønnsaker, mer primitive former for dyr og mer komplekst liv former på en lineær skala av antatt økende perfeksjon, som kulminerer i vår art.<ref>Lovejoy, Arthur O. ([1936] 1964): [https://books.google.com/books?id=5u3HZjTpkTgC ''The Great Chain of Being: A Study of the History of an Idea''], Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, ISBN 0-674-36153-9</ref> På toppen av kjeden eller stigen sto [[Gud]], i denne forestillingen.<ref>Wheeler, L. Kip: [https://web.cn.edu/kwheeler/Tillyard01.html «The Chain of Being: Tillyard in a Nutshell»]</ref>