Redigerer Natur (avsnitt)

===Nåtidens bruk av ordet===
I de ulike brukene av ordet i nyere tid refererer ''natur'' ofte til [[geologi]] og [[Vilt|dyreliv]]. Naturen kan generelt referere til alle levende planter og dyr. I noen tilfeller kan natur også vise til prosessene forbundet med livløse gjenstander, ved at ting eksisterer og endres som følge av iboende prosesser, som for eksempel været og jordens geologi. Natur blir ofte forstått som «naturlig miljø» eller [[villmark]], altså vilde dyr, steiner, skog og generelt deler som ikke har blitt betydelig endret av menneskelig påvirkning, eller som finnes til tross for menneskelig innvirkning. Generelt ansees ikke produserte gjenstander og menneskelig samhandling som en del av naturen, med mindre de omtales som for eksempel «menneskelig natur» eller «hele naturen». Dette mer tradisjonelle begrep om naturlige ting som fortsatt kan finnes i dag innebærer en forskjell mellom det naturlige og det kunstige, med det kunstige er å forstå som det som er blitt skapt av en menneskelig [[bevissthet]] eller et sinn. Avhengig av den spesielle sammenhengen kan begrepet «naturlig» også skille seg fra det unnaturlige eller [[overnaturlig]].{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3–6}}

{| class=wikitable
|+ Definisjoner av ordet ''natur'' i moderne vestlige ordlister.<ref name=Duc/>{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=4}}
! Definisjon !! Motsatt konsept !! Egenskaper !! Tilhørighet til filosofi
|-
|Hele den fysiske virkeligheten, det som ansees upåvirket av mennesker og historie. || Kultur, alt som er kunstig, det som har en rasjonell hennsikt || Statisk. Eksluderer menneskeheten || Rot i kristen tradisjon, formulert av [[John Stuart Mill]]. Filosofier fra og med [[romantikken]] for eksempel [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] og [[Karl Marx]]  fremmer denne forståelsen. [[Transcendentalisme]]n er også en retning som fremmer dette synet. Oppfatningen ligger til grunn for skillet mellom natur og kultur i vestlige akademiske institusjoner.
|-
| Hele universet, som sted for, kilden til og resultatet av alle fysiske fenomener (også mennesket selv, eller i det minste dets kropp). || Det overnaturlige, metafysiske og uvirkelige. || Statisk. Inkluderer menneskeheten. || Formulert av [[Aristoteles]] og Mill. Finnes i filosofiske retnigner som [[stoisisme]], [[atomisme]], [[epikurisme]] og [[taoisme]]. Det preger oppfatningene til [[René Descartes]], [[Francis Bacon]], [[Baruch de Spinoza]].
|-
|Kraft som skaper liv og vedvarende endring. || Motstand og [[entropi]]. || Dynamisk. Inkluderer menneskeheten. || Framtredende filosofer som bruker ordet i denne betydningen er [[Heraklit]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Friedrich Nietzsche]] og [[Charles Darwin|Darwin]]. Oppfatningen finnes igjen i [[vitalisme]]n.
|-
|Fysiske egenskaper som kjennetegner et levende eller dødt objekt, dets essens, innerste vesen eller egenart. || Forvandling, [[denaturering]] || Statisk. Inkluderer menneskeheten. || Meget utbredt og ikke mulig å tilordne noe spesifikk tradisjon.
|}