Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

===Rasisme og antisemittisme===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust|Völkischbevegelsen}}

Hitler mente at den såkalte «germanske rase» var «overlegen», og etter nazistenes maktovertagelse i 1933 ble [[rasisme]]n, spesielt [[antisemittisme]]n, institusjonalisert<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/outreach/en/article.php?ModuleId=10007679|tittel=Nazi racism|besøksdato=20.04.2016|forfattere=|dato=|forlag=United States Holocaust Museum}}</ref> - som til slutt kulminerte i [[holocaust]].

Hitlers grunnleggende forestilling var at livet var en evig kamp for herredømme og overlevelse. Ifølge Holborn var denne enkle [[darwinismen]] kombinert med en like primitiv «rasisalisme» (forestillingen om at menneskene består av naturlige og klart adskilte «raser»), og at såkalte «raser» er historiens fremste drivkraft. Hitler innså at tyskerne ikke var en «ren rase», men mente likevel at «rene raser» var overlegne.<ref name=":1" /> Hitlers raseteori var preget av [[Völkischbevegelsen|völkisch-tenkning]] og fremholdt at den såkalte «[[ariere|ariske rase]]» (eller nordiske og fremst blant disse den tyske <ref name=":1" />) er en «herrerase», og at den står over alle andre «raser». Han hevdet at en nasjon er det største som vokser opp av en «rase», og at store nasjoner (ment bokstavelig som nasjoner med stort geografisk omfang) selv innebærer fremvekst av «høyverdige raser». Slike nasjoner, ifølge Hitler, utviklet kulturer som naturlig vokste ut av «raser» med «naturlig god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot». De «svake» nasjonene, sa Hitler, bestod av såkalte «urene» eller av «blandingsraser», fordi de kulturelt var splittet og motsetningsfylte og derfor «svake kulturer». De verste av alle, ifølge Hitler, var såkalte «parasittiske [[Untermensch|Untermensch»]], «undermennesker». I denne gruppen plasserte han først og fremst jødene, men også sigøynere, homoseksuelle, funksjonshemmede, og også såkalte «anti-sosiale», slike som ble betraktet som ''lebensunwertes Leben'' det vil si «ikke-verdige» liv på grunn av deres påståtte «underlegenhet» og «tilkortkommenhet». Forfølgelsene av homoseksuelle som en del av [[holocaust]] har fått en større faglig oppmerksomhet etter 1990-årene.

Folk av [[slavere|slavisk]] avstamming ble betraktet som «laverestående», men bare marginalt «parasittisk», fordi de hadde sine egne land og nasjonalstater. Når mange av slaverne bodde innenfor grensene til germanerne, for eksempel i Østerrike, så Hitler på dette som en etnisk invasjon av det «germanske [[Lebensraum]]» utført av fremmede folkegrupper med insentiver til å styrke Østerrikes lojalitet til disse gruppers opprinnelige etniske og kulturelle nasjonale tilhørighet.

I henhold til nasjonalsosialistisk doktrine er det en opplagt galt å tillate eller oppmuntre til flerspråklige og [[multikulturalisme|multikulturelle]] nasjoner. En grunnleggende nasjonalsosialistisk målsetting var ensretting av alle tysktalende folk som tidligere var blitt splittet opp i flere stater. Hitler påstod at nasjoner som ikke var i stand til å forsvare sitt territorium ikke fortjente noe territorium. Han tenkte på de «slaviske raser» som mindre leveverdige enn sin egen «herrerase». Spesielt var det slik at om en «herrerase» krevde plass, «[[Lebensraum]]», så hadde «herrerasen» rett til å fortrenge de stedegne, men «mindreverdige raser». Hitler trakk paralleller mellom Lebensraum og den amerikanske politikk for etniske rensning og omplassering av amerikansk [[urfolk|urbefolkning]], noe som Hitler så på som en nøkkelfaktor for suksessen til [[USA]].

Hitler proklamerte at «hjemløse raser» uten tilknytning til en stat per definisjon var «parasittiske raser», og jo rikere enkeltindivider av en «parasittiske rase» var, jo mer ondartet var «den snylteriske egenskapen» ment å være. Ifølge den nasjonalsosialistiske læren kunne «herrerasen» forsterke seg selv ved å eliminere «parasittiske raser». Dette var begrunnelsen for nasjonalsosialistenes undertrykkelse og utryddelse av jøder og sigøynere, også kalt holocaust, hvor millioner av mennesker ble drept.

==== Nasjonalsosialisme og angelsaksere ====
Hitler beundret det britiske imperiet som et strålende eksempel på ekspanderende «nordeuropeisk genialitet». Raseteorier ble utviklet både i Storbritannia og andre steder i løpet av det nittende århundre for å forsvare ekspansjonen som kolonimakter. Beundring for «nordeuropeiske ariske raser» sprang ut fra slike teoriretninger. Spesielt viktig var idéer om at nordeuropeere representerte den høyeste forgrening av det «ariske folk», som i oldtiden hadde ekspandert til [[India]] og skapt den indiske kulturen. Slike teorier om rasistisk imperialisme forsvarer idéen om at noen «raser» hadde en nedarvet «overlegenhet», født til å herske, mens andre var «parasitter» eller «laverestående», «primitive folk». Disse konseptene ble ofte kopiert av nasjonalsosialistene.

I løpet av de tidlige år av bevegelsen beundret Hitler på samme måten [[USA]] (USA). I ''Mein Kampf'' lovpriste han USA for dets rasebaserte anti-immigrasjons-lover og for [[apartheid]]politikken. Ifølge Hitler var USA en suksessfull nasjon fordi den hadde maktet å holde seg «ren» fra de «mindreverdige raser». Men, en krig nærmet seg og hans syn på USA ble mer negativt og han trodde at Tyskland ville få en lett seier over USA, fordi USA, ifølge senere estimater, hadde blitt en «blandingsrasenasjon», og kalte den «håpløst negrofisert».
 <!-- ===Homoseksualitet===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust}}
[[Homofili|Homoseksualitetens]] rolle innenfor det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP blir av de fleste historikere betraktet som anekdotisk. Noen begrensede grupperinger som for eksempel «the International Committee for Holocaust Truth» og boken Scott Lively og Kevin E. Abrams: ''The Pink Swastika: Homosexuality in the Nazi Party'' argumenterer for at mange homoseksuelle var involvert i de innerste sirkler av NSDAP. Eksempler på slike personer var lederen av [[Sturmabteilung]] (SA) [[Ernst Röhm]] (henrettelsen av Röhm har blitt vagt begrunnet med hans påståtte homoseksualitet), Max Bielas og flere. De fleste menneskerettighetsorganisasjoner og –grupper ser dette som en fordømmende hatpropaganda som rører opp under opphetede debatter og fører til beskyldninger om sensurering og hatefullt snakk fra begge sider. De fleste historikere og fagkyndige på [[fascisme]] tar avstand fra Livelys og Abrams arbeid, og avviser dette som en kampanje mot de homofiles rettigheter.-->