Redigerer Narvik (avsnitt)

== Historie ==
{{Refforbedreavsnitt|Mai 2010}}
[[Fil:No. 145. Første Malmudskibning fra Narvik, 1903 (8591316611).jpg|miniatyr|Første Malmutskipning fra Narvik, 1903 {{byline|Nasjonalbibliotekets bildesamling}}]]
[[Fil:Narvik 1928 Rombakfjorden.jpg|miniatyr|Narvik i 1928]]
{{utdypende|Narviks historie}}
Etter et besøk av det [[Sverige-Norge|svensk-norsk]] [[kronprins]]paret [[Gustav V av Sverige|Gustav]] og [[Victoria av Baden|Victoria]] på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt ''Victoriahavn''. Da Stortinget vedtok opprettelse av [[kjøpstad]]en i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.<ref>[https://snl.no/Narvik Narvik, snl.no]</ref>

=== Rallartiden og pionertiden ===
Inntil [[Ofotbanen]] ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i [[Kiruna]]. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen den 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i [[Rombaksbotn]], innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.

=== Slaget om Narvik 1940 ===
[[Fil:Narvik_burning_WW2.png|miniatyr|Narvik brenner under kampene i andre verdenskrig. Dato ukjent; sannsynligvis mai 1940]]
{{utdypende|Slaget om Narvik}}
Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under [[2. verdenskrig]]. Den 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med {{formatnum:2000}} østerrikske [[Gebirgsjäger]]e om bord. De norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]], som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker.
I to sjøslag den 10. og 13. april 1940 ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.

Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai 1940. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut den 9. juni 1940, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister [[Kai Birger Knudsen|Kai Knudsen]] et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger [[Per Palle Storm]].<ref>{{Kilde www|url=http://digitaltmuseum.no/021016395727?query=Kai%20Knudsen&pos=13|tittel=Fotografi av forsvarminister Knudsen tale ved avdukingen av monumentet til minne om franske falne.|besøksdato=20.08.2016|forfattere=Nordland Museum|forlag=Digitalt Museum}}</ref>

=== Narvik i etterkrigstiden ===
[[Fil:Narvik sentrum, 2010 NSB veksted lokstaller DEMAG.jpg|miniatyr|NSB veksted lokstaller og [[DEMAG]] sett fra Narvik sentrum]]
[[Fil:Narvik harbour 2014.jpg|miniatyr|Narviks havn 2014]]
Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra [[LKAB]]. I 1970- og 1980-årene ble byen rammet av nedbemanninger i byens [[hjørnesteinsbedrift]]er, LKAB og NSB.

I noen få år i 1950-årene var Narvik den største byen i Nord-Norge.<ref name=storst1/><ref name=storst2/><ref name=storsttro1/><ref name=storsttro2/>